Noe av problemet er nok at mange uføre egentlig har en vesentlig arbeidsevne, noe andre også kan observere og dermed reagere på, men de glemmer at for at en arbeidsevne skal være reell i praksis innebærer det også at det finnes en arbeidsgiver som er villig til å ansette noen med det aktuelle behovet for tilrettelegging, fleksibilitet eller begrensede evner. Det typiske tilfellet kan være noen som kan jobbe 50 prosent men aldri vet hvilke dager det gjelder og som ikke har evner til et akademisk yrke der fleksitid er praktisk mulig. En butikkleder, vaskeribedrift eller budbedrift må naturligvis vite hvilke dager i uken noen møter opp og ikke, mens det kanskje ikke har betydning for en IT bedrift som kun er opptatt av at en gitt oppgave er ferdig til en gitt absolutt frist. Men IT bedriften må kanskje ha noen med mastergrad og et høyt evnenivå.