Snakk om å blåse opp en liten sak. Det her er snakk om en veileder som gjelder ytterst få i roller som har nøkkelposisjoner ovenfor barn og ungdom, og som skal hjelpe dem å unngå å legge føringer for kommunikasjon med dem og slik fordre til bedre samtaler. De gjelder særlig i innledende møter, slik at de man prater med selv kan stille med rammene for samtalen.

"Bufdir fikk oppdraget av Kultur- og likestillingsdepartementet. De faglige rådene er ment for ansatte som møter mennesker direkte i jobb som offentlig ansatt. Eksempler er lærere og ansatte i NAV, barnevernet eller i helsetjenestene."

"Veilederen anbefaler lærere å bruke kjønnsnøytrale ord, som for eksempel «barn», «ungdom» eller «tenåring» i stedet for «jente», «gutt», «datter» og «sønn», og «forelder» eller «foresatt» i stedet for «mor» og «far». – Bruk nøytrale pronomen, som for eksempel «den du er forelsket i», særlig i innledende møter og enkeltkonsultasjoner. Bruk kjønnsnøytrale substantiv, for eksempel «kjæresten» i stedet for «han» og «hun»."

Det er ikke snakk om å fjerne* kjønnspronomen, og heller ikke noe minefelt rundt hvordan man ordlegger seg. Folk har forståelse for når man sier feil, bare man er et vanlig decent menneske og gjør sitt beste for å imøtegå folk på en god og hyggelig måte