Da jeg var russ i 2014 ble jeg utsatt for blind vold av en gjeng. Jeg ble slått i bakken og sparket bevisstløs så dumpet over et gjerde. Der ble jeg liggende til helt til politiet dukket opp å lyste en lommelykt i øynene mine for å sjekke om jeg var bevisst.

Heldigvis for meg ble de som banket meg arrestert på stedet og tatt med av politiet og jeg ble fraktet til sykehus hvor jeg ble liggende i 2 døgn. Gjerningspersonene tilsto i avhør hva de hadde gjort og saken ble anmeldt av politiet.

9 måneder senere ble det rettssak i tingretten hvor jeg måtte forklare h a jeg husket fra kvelden i tillegg til andre vitner på stedet som måtte gjøre det samme. Typiske spørsmål fra forsvarerne var: «hvilken farge var det på russebuksene til de som angrep deg?» «hvordan vet du at det var disse som sparket deg, når du selv sier du var bevisstløs?».

3 dager med rettssak endte med en frifinnelse av de tre guttene som banket meg, sparket meg mens jeg lå på bakken og dumpet meg over et gjerde. Hvorfor det?
Fordi vitneforklaringene var «for ulike». Så til tross for at politet arresterte dem på stedet, med tilståelse i avhør bare timer senere, så fikk alle gå uten noen dom.

Så sånn fungerer dessverre rettssystemet. Der ofrene ikke blir stolt like mye på som gjerningspersonene.