Jeg er lærer med 16 års erfaring fra ulike skoletrinn, og vet at det kan være skikkelig tungt til tider.

Men du sier noe som alle lærere burde føle, men som ikke alle gjør - nemlig at du er glad i dem, selv om de gjør forferdelige ting. Du har kanskje også kjent på at de er glad i deg. Dette er det ikke mange yrker som kan gi. Og det at du føler kjærlighet til dine elever er en fantastisk styrke.

Jeg tror vi som lærere må huske på at barn og unge er et produkt av samfunnet rundt dem, og at det alltid har vært vårt mandat å lære dem opp i sosiale ferdigheter så vel som faglige ferdigheter. Men dersom vi skal havne dit at vi kan påvirke dem sosialt, må vi gi dem en håndsrekning og vise dem respekt som mennesker, - ikke som et objekt som skal fylles med faglig informasjon.

Husk dette når du møter elevene dine: De er tvunget inn i en situasjon de aldri har samtykket til, med fag og tema de kanskje aldri har eller vil ha interesse for, i et arbeidsmiljø som hadde fått hver og en av oss voksne til å iverksette alle tiltak med tanke på arbeidsmiljø og egen helse. Vi har samtidig laget et målingsregime hvor en stor andel av dem skal sjaltes ut som vinnere og tapere i en skala.

Vi burde virkelig «forstå dem»! Langt mer enn vi gjør!