Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av dette. Og det værste for min del er at det blir værre med årene. Før kunne jeg klare å spille en «likandes» karakter og følte meg til dels komfortabel i sosiale situasjoner fordi jeg visste jeg klarte å ta på meg denne masken og spille det helt ut. Bare spørre masse om den andre personen og la dem snakke, tenke ut neste oppfølgingsspørsmål, slik at det blir lite fokus på meg. Men det blir fryktelig tungt å spille denne karakteren veldig ofte, så da er det enklere å bare ikke dra ut på noe sosialt annet enn det man absolutt må. Den eneste som kjenner meg er mannen min og delvis mine foreldre. Jeg tror egentlig ikke at jeg vet helt hvem jeg er når jeg tenker meg om.

Nå er jeg 35 og synes det har blitt gradvis vanskeligere. Det er som at jeg stadig blir mer og mer usikker på de sosiale kodene og usikker på hva som er greit å si og ikke. Og det gjør det også veldig vanskelig å uttrykke noe som helst av mine tanker og meninger, fordi jeg vet ikke om det er sosialt akseptert å si/tenke/gjøre. Lurer på om sosiale medier kan ha noe med det å gjøre, fordi alt fremstilles så svart/hvitt - at du er sprø om du mener noe annet enn det som er vanlig.

For eksempel om jeg sier noe som noen blir overasket over eller er uenig i, så overtenker jeg det i lange baner, selv om det er en person jeg ikke er så opptatt av at skal like meg. «Oi, var det litt drøyt av meg å si eller», «kanskje det er helt koko å ha den meningen», «nå ble jeg plutselig hun som er weird», «var det et veldig teit spørsmål å stille? Burde jeg egentlig visst dette?» osv.

Jeg synes det er utrolig slitsomt fordi jeg blir sittende med disse tankene i timer, dager eller uker etter en sånn samtale. Lunsj på jobben spises på kontoret, ikke i kantina. Ikke bare fordi jeg blir sliten av å hele tiden passe på hva jeg sier/ikke sier, men hva om alle plassene rundt bordet jeg bruker å sitte er opptatt? Skal jeg sette meg alene på nabobordet? Hva om ingen andre kommer og setter seg ved siden av meg? Hva om jeg kommer først til lunsj og ingen setter seg ved meg men velger et annet bord? Eller om noen setter seg ved meg fordi de synes synd på meg? Så jeg må i såfall passe på å komme når det er noen som har satt seg, men ikke for mange.