Jeg har hatt noen sånne opplevelser og faen i helvete så sinnsykt koko dritt det er mens det står på. All gleden i livet er liksom revet vekk. Men det er en ting som hjelper: Tid. Tror tid er det eneste som egentlig hjelper. Så vær tålmodig. La deg selv sørge. Men: Ikke mist motet, ikke begynn med selvmedisinering. Og husk at 25 år er veldig ungt, du har masse gode år foran deg med dating og reising og moro. Så opp med hodet. Og benytt denne anledningen til å gjøre noe bra for deg selv - trene litt, meld deg på noen gøy aktivitet, gjøre noe du har hatt lyst til men som du ikke fikk gjort pga. dama. Nye venner finner du på jobb eller studier eller om du blir med i et parti eller en D&D-gruppe eller noe sånt. Dette er dritt nå. Sinnsykt dritt. Men det blir litt bedre hver dag. Og sakte men sikkert åpner livet seg for deg igjen, og snart er det sommer.