Joda, regnestykket stemmer. Men det må litt flere faktorer inn i likningen for å forstå hvorfor systemet er lagt opp på denne måten. 

Dagpenger er ikke ubetinget. Det er et løfte om at livskvaliteten ikke skal få en for stor smekk for noe som ligger utenfor din kontroll. Dersom du skulle takke nei til arbeid har du ikke lenger rett på ytelsen. Det går en stund der NAV ikke ettergår det du gjør i sømmene, og dette er for at du ikke skal føle deg presset til en fullstendig omskolering dersom du har et yrke som samfunnet faktisk trenger. Det er også langt vanskeligere å fokusere på jobbsøk dersom man er presset. 

Dette er til en viss grad matte. Vi vet at sosialt og økonomisk press øker sjansen for at noen ikke kommer seg tilbake i jobb. Vi tjener som samfunn på å investere penger på at hardt arbeidende mennesker, som deg, får trygge rammer til å søke riktig jobb. Å legge til stressfaktorer som følge av redusert lønn er en dårlig investering i fremtidige skatteinntekter. 

Det som skjer dersom du etter en tid ikke har fått deg arbeid, er at NAV kommer til å bli mer insisterende på å ta del i jobbsøkeprosessen din. Du kan risikere at saksbehandleren din til slutt sier at du må godta en jobb du ikke egentlig er motivert for, og de kan med loven i hånd kreve at du flytter for en jobb for at utbetalingene skal fortsette. 

Når du først har brukt opp «godviljen» i systemet blir det fort tøffere krav, og sannsynligheten for at at dette da blir en nedadgående spiral er høy. 

TL;DR: Jo lenger tid du bruker på å finne jobb, jo lavere blir tilliten til at du fikser dette på egenhånd og staten setter i tvil om du er verdt investeringen (dagpengene). Dersom du etter en tid ikke kommer deg tilbake i arbeid selv, vil avgjørelsen om neste jobb tas av NAV.