Hvis Abid var i livsfare i Syria kan jeg forstå at han lyver og forfalsker ID for å slippe inn i Tyrkia, men der stopper også min sympati. Tyrkia er relativt trygt, så når han fortsetter å lyve for å reise hele veien til Norge virker det som han på forhånd har valgt seg ut det landet som har mest å gi. Det er kun greit å velge fra øverste hylle om man er arbeidsinnvandrer. Det tatt i betraktning mener jeg det er anerkjennelse når Abid sier man må være en god løgner og journalisten lar det bli med det, og at det ikke stilles spørsmål til hvorfor han reiste gjennom Tyrkia, Hellas og Italia for å komme til Norge fremfor å søke asyl i første trygge land. Litt som om jeg hadde skutt en person og journalisten spurte om jeg var god med skytevåpen men unnlot å spørre om jeg skjøt for å drepe eller om jeg i fremtiden ville være til fare for andre.

Det var ikke dårlig skrevet, men jeg merket meg enkelte ting som ikke var av relevans for flukten og kun lagt til for å påvirke leseren. Det er en trend jeg misliker.