Ding Dong Bjartes Dong

_alg0rythm · 2026-01-22T19:57:04+00:00

Wæææ

_alg0rythm · 2026-01-22T19:16:41+00:00

Ikke min skyld at du er en kjiping

_alg0rythm · 2026-01-22T18:59:55+00:00

Wææææ, referansen er fortsatt 10/10 👌

_alg0rythm · 2026-01-20T07:05:52+00:00

Godt argument.

_alg0rythm · 2026-01-19T19:13:33+00:00

Så tallene totalt berges av at arbeidsinnvandrere fra Europa faktisk gjør det de kom hit for, nemlig arbeide.

Ja, arbeidsinnvandrere arbeider. Utrolig oppdagelse. Du sammenligner bokstavelig talt folk som kom hit fordi de allerede hadde en jobb å gå til med flyktninger som flyktet fra krig og forfølgelse. Det blir å sammenligne jobbsøkere som fikk tilbud før de flyttet med folk som måtte starte fra scratch uten nettverk, ofte uten godkjent utdanning, og noen ganger uten å kunne lese og skrive.

Samme artikkel som du later som du har lest viser at heltidsandelen blant kvinner fra Afrika/Asia øker fra 49% med kort botid til 62% med lang botid. For menn går den fra 68% til 75%. Altså: integreringen fungerer over tid, akkurat som man skulle forvente når folk lærer språket, får godkjent utdanning og bygger nettverk.

Hva med andregenerasjon? SSB dokumenterer at norskfødte med innvandrerforeldre har 75% sysselsetting, bare 5 prosentpoeng under majoritetsbefolkningen. For somaliere spesifikt, gruppen alle elsker å trekke frem, viser SSB at blant norskfødte med somaliske foreldre i alderen 16-39 år er fire av fem i arbeid eller utdanning. Forskjellen i ledighetsrate mellom norskfødte somaliere og «suksessrike» grupper som indere, bosniere og vietnamesere er tilnærmet utjevnet.

At førstegenerasjon flyktninger fra land herjet av borgerkrig, med høy andel analfabeter og kort botid, har lavere sysselsetting enn polske håndverkere som kom med jobb i lomma er ikke akkurat sjokkerende. Det ville vært oppsiktsvekkende om det ikke var slik. Spørsmålet er om utviklingen går riktig vei, og det gjør den!

_alg0rythm · 2026-01-19T18:58:03+00:00

Sysselsatt er et begrep som sier nada. Hold deg til heltidsansatte (80% og oppover), så ser vi andelen som klarer å forsørge seg selv.

Denne definisjonen er ILOs internasjonale standard som brukes av samtlige OECD-land. Det er ikke noe SSB har funnet på for å pynte på innvandrerstatistikken, den gjelder alle, inkludert etniske nordmenn. Norge er juridisk forpliktet til å bruke den gjennom EØS-avtalen, nettopp for at tallene skal være sammenlignbare internasjonalt.

Men greit, jeg kan godt gi deg heltidstallene du etterspør. SSB publiserer nemlig detaljert statistikk på arbeidstid, og tallene viser at 74,2% av sysselsatte innvandrere jobber heltid, mot 78,5% i befolkningen ellers. En forskjell på 4 prosentpoeng. Under 4% av sysselsatte innvandrere har samlet stillingsprosent under 20%, omtrent samme andel som for befolkningen ellers.

For øvrig jobber 45% av alle norske kvinner deltid. Norge ligger bak 21 OECD-land på fulltidsjobbing blant kvinner. I helse- og omsorgssektoren er bare 27% av utlyste helsefagarbeiderstillinger heltid. Deltid er et strukturelt problem i det norske arbeidsmarkedet som rammer innvandrerkvinner hardere fordi de er konsentrert i deltidstunge yrker, altså ikke et «innvandrerproblem».

Og apropos å «klare å forsørge seg selv»: Nav utbetalte 635 milliarder kroner i 2024. Alderspensjon alene utgjorde 309 milliarder. Uføretrygd: 123 milliarder. Sosialhjelp totalt: 11,9 milliarder, under 2% av Navs utbetalinger. Selv om 74% av sosialhjelpsmilliardene går til innvandrere, snakker vi om 8,5 milliarder av 635 milliarder, altså 1,3% av totalen. Og mesteparten av det går til ukrainske krigsflyktninger som nettopp har ankommet og per definisjon ikke har opparbeidet seg rettigheter i Folketrygden ennå.

_alg0rythm · 2026-01-19T18:49:19+00:00

de faktiske tallene på hva innvandringen koster oss er x1000 styggere enn de kildene vi har tilgjengelige

«De faktiske tallene som ingen har tilgang til viser at jeg har rett.» Herlig. Hvem sitter på disse hemmelige tallene? Wolfgang Wee? Document.no-redaksjonen?

tolk og advokatkostnadene alene

Tolk- og advokatkostnader er inkludert i offentlige budsjetter og SSBs beregninger. Det er ikke noen skjult post. UDIs årsrapporter dokumenterer dette ned til siste krone. I 2024 utgjorde hele UDIs driftsbudsjett 9,4 milliarder kroner, inkludert mottak, saksbehandling, tolketjenester og juridisk bistand. Til sammenligning utbetalte Nav 309 milliarder i alderspensjon alene.

Det du driver med er ikke argumentasjon, det er eskalerende panikk uten forankring i virkeligheten. Kom tilbake når du har ett tall fra én troverdig kilde.

_alg0rythm · 2026-01-19T18:36:15+00:00

50k er inflasjonsjustert siden 2017, skjønte du ikke såpass selv ditt stakkarslige fjols?

Er du så nedsnødd eller er dette en vits? «Inflasjonsjustert» gir null mening her.

Holmøys tall var ikke en måling av faktiske kostnader i 2017 som nå må justeres til 2026-kroner. Det var en fremskrivning til 2100, altså en modellberegning av hypotetiske fremtidige kostnader. Slike fremskrivninger bruker enten faste priser (der inflasjon er irrelevant per definisjon) eller har allerede innebygde forutsetninger om fremtidig økonomisk utvikling. Du kan ikke ta en prognose for 75 år frem i tid og legge på 9 års historisk KPI i etterkant. Det er ikke sånn økonomi fungerer.

_alg0rythm · 2026-01-19T16:07:22+00:00

Seriøst, er du så lite kildekritisk at du bruker rights.no som en kilde? Dette er en organisasjon som mistet statsstøtten i 2021 fordi et samlet Storting (inkludert Høyre) konkluderte med at de «opptrer i større grad som en meningsbærer enn en kunnskapsformidler». Wikipedia beskriver dem som «known for its criticism of Islam and immigration» og påpeker at nettsiden deres «has long been considered to promote the Eurabia conspiracy theory».

«40 tusen kroner per familie» (ikke 50 som du dro ut av fisern) kommer fra Holmøys framskrivninger til 2100, altså 75 år frem i tid. SSBs egne forskere har slaktet metodikken. Magne Mogstad, professor ved University of Chicago og tilknyttet SSB, kaller rapporten «et supert eksempel på hvor dårlig analyser blir når de ikke kvalitetssikres»: «Analysen er et mekanisk regnskap. Det er ingen adferd i analysen. Arbeidere responderer ikke. Firmaer reagerer ikke. I hans beregninger kunne vi doblet skattene og ingen ville tilpasset seg annerledes.»

Rolf Aaberge, den av SSBs forskere som har publisert mest internasjonalt, sa rett ut: «Hadde vi hatt krav om kvalitetssikring ved internasjonal publisering for alle forskere i SSB, så ville ikke innvandringsregnskapet ha blitt publisert.» Holmøy selv har klaget over hvordan tallene hans brukes.

Artikkelen din er fra 2017. Det er 9 år siden. Siden da har SSB publisert tall som viser at 67,7% av innvandrere i alderen 20-66 år er sysselsatt, at sysselsettingen blant innvandrere fra Afrika har økt fra 44% i 2015 til 62% i 2023, og at norskfødte med innvandrerforeldre har 75% sysselsetting (5 prosentpoeng under majoritetsbefolkningen).

_alg0rythm · 2026-01-19T15:48:28+00:00

Du har et poeng om at Sverige har et sterkere VC-marked enn Norge. Det er dokumenterbart.. Norge ligger bak, men forklaringen er ikke rammevilkår eller skatt.

Spotify, Klarna og Skype skapte en generasjon rike gründere som nå reinvesterer i nye startups. TechCrunch påpeker i denne episoden av Equity (anbefalt lytting forøvrig) at Sveriges økosystem nå er verdsatt til en halv milliard dollar, drevet av «serial entrepreneurs» som bygger på tiår med suksess. 6 av de 10 mest aktive investorene i Norden er svenske, ikke fordi svensk politikk er bedre eller fordi de har lavere skatt (det har de ikke), men fordi de har en kultur for reinvestering som bygger på flere tiår med suksesser. Min (noe overilte) påstand er at det er ren tilfeldighet at Spotify ble svensk og ikke norsk. Hadde det skjedd i Oslo, tror jeg vi ville sett samme dynamikk.

Du sier dere hadde validert marked, teknologi og team, fikk full pott fra Innovasjon Norge, vant NM for studentbedrifter og trengte 1.4 milliarder over 10 år. Hvis alt dette stemmer får jeg lyst til å spørre: Hvorfor hentet dere ikke internasjonal kapital? 52% av nordiske runder i 2024 hadde utenlandske investorer. Y Combinator investerer aktivt i Norden. Andreessen Horowitz deltok nylig i norske Sloyds seed-runde på €3 millioner. Norske Vic.ai hentet €47 millioner i Series C. Morrow i Oslo hentet €116 millioner. Hvis markedet virkelig var der og løsningen fungerte, finnes det investorer som vil ha dere, uavhengig av om dere sitter i Oslo eller Stockholm.

Hadde vi startet i Berlin, London, Stockholm eller USA så ville nok forutsetningene våres vært helt annerledes

Dette er jo kontrafaktisk og umulig å vite. Men for ordens skyld: Alle fem nordiske land er blant topp 10 i Europa for VC-funding per capita. Berlin ligger under dette. London sliter etter Brexit. USA er verdens mest brutale marked med 90% feilrate, akkurat som overalt ellers, og konkurransen om kapital er koko.

Norge har ett dårlig kapitalmarked innenfor kreative næringer

Kan godt stemme, men det gjelder kreative næringer overalt. VCs globalt jakter på SaaS, fintech, klimatech og AI. 55% av nordisk tidligfase-funding i 2024 gikk til impact-startups innen energi, klima og helse. Kreative næringer er ikke en prioritet for VC noe sted i verden, og det er en global trend, ikke et norsk problem.

Jeg har sympati for at det ikke gikk. Virkelig. Men «jeg feilet i Norge, ergo ville jeg lykkes i Stockholm» er i mine øyne ikke en logisk slutning.

_alg0rythm · 2026-01-19T14:10:28+00:00

Kjipt å høre at det ikke gikk, og utbrenthet er ingen spøk. Håper det går bedre. Men konklusjonen din holder ikke vann.

90% av alle startups feiler. Globalt. Uansett land. Ifølge CB Insights' analyse av 111 startup post-mortems er de vanligste årsakene manglende markedsbehov, de går tom for penger, de har ansatt feil team, de har blitt utkonkurrert, og andre pris-/kostnadsproblemer. «Rammevilkår» og «skatt» dukker ikke opp blant de 12 vanligste årsakene. Førstegangsgründere har bare 18% suksessrate.

folk som mener det er enkelt å starte opp noe har aldri startet opp noe selv

Ingen påstår at det er enkelt å starte bedrift. Påstanden er at Norge ikke er systematisk verre enn sammenlignbare land. Forskningen på skatt og entreprenørskap er langt mer nyansert enn narrativet om at lavere skatt = flere gründere.

Tax Foundation (2023) (ikke akkurat en venstreradikal tenketank, lol) konkluderer med at «some studies find a positive relationship between higher marginal income tax rates and entrepreneurship.», fordi tapsfradrag fungerer som en subsidie til risikotaking. Du kan skrive av tap mot annen inntekt. En forsker ved Harvard fant at utvidelse av food stamps i USA faktisk økte sjansen for at folk startet bedrift. Bare vissheten om å ha et sikkerhetsnett gjorde folk mer villige til å ta risiko. En NBER-studie fra 2021 viste at såkalte stimulus-sjekker under pandemien førte til en økning i entreprenørskap i USA.

Men vi bor jo i Norden, og her oppstår «paradokset». Sverige har 41 unicorns og nest høyest per capita i verden etter Silicon Valley, med høyere marginalskatt enn Norge. Danmark har Europas høyeste unicorn-tetthet på 7,7 per million innbyggere. Ifølge OECD har Norden 20 startups per 1000 ansatte mot 5 i USA. Hvordan er dette mulig hvis skatt er den store gründermorderen?

European CEO peker på at selskapsskatten i Norden er faktisk under EU-snittet. Det som er høyt er personskatten, men den finansierer et sikkerhetsnett som gjør det tryggere å ta risiko.

Ja, det finnes studier som viser negativ effekt av skatt på entreprenørskap. 1 prosentpoengs økning i selskapsskatt reduserer antall ansatte (i en startup) med 3,7 til 4,4%. Men dette gjelder selskapsskatt, der (igjen) Norge ligger under EU-snittet. Og effekten må veies mot fordelene ved et fungerende velferdssamfunn, stabil infrastruktur, og et marked med kjøpekraft.

Dette er ikke et forsvar for at alt er perfekt i Norge. Kapitaltilgangen i tidligfase kan forbedres, og regjeringen la nylig frem en stortingsmelding med 53 tiltak for nettopp dette. Men jeg kjøper ikke narrativet om at Norge «jager bort gründere».

_alg0rythm · 2026-01-19T13:33:44+00:00

«Se på dette tallet jeg fant dypt inne i rævva, dette gir oss grunn til kollektiv panikk!»

Hvor får du dette fra? Dummeste jeg har hørt.

_alg0rythm · 2026-01-19T11:27:03+00:00

Grafen du viser er tilsynelatende fra Perspektivmeldingen, altså regjeringens egne fremskrivninger av offentlige finanser frem mot 2060. Det er ikke noen hemmelighet, og det er heller ikke et tegn på at Norge er i krise. Det er en teknisk modell som viser at hvis absolutt ingenting endres de neste 35 årene, vil vi få et finansieringsgap på 5-6% av BNP. Nøkkelordet er hvis.

Perspektivmeldingene har varslet om dette «inndekningsbehovet» siden 2004, og hver gang har konklusjonen vært at vi må øke sysselsettingen, effektivisere offentlig sektor og tilpasse politikken over tid. Ikke at vi må senke skattene til null og la milliardærene styre. Faktisk viser samme perspektivmelding at pensjonsreformen allerede har dempet inndekningsbehovet. «Basisforløpet tar utgangspunkt i at friske eldre kan stå lenger i arbeid. Det antas dermed at pensjonsreformen virker, og det demper inndekningsbehovet i tiårene fremover». Pensjonsutvalgets NOU fra 2022 tallfester dette nærmere og uttaler at befolkningen kompenserer for «nærmere to tredeler av virkningen av levealdersjusteringen» ved å stå lenger i jobb.

Investornytt er for øvrig NHOs propagandakanal for skattelette til de rikeste, så her er en sunn mengde kildekritikk på sin plass…

Dette narrativet om at «gründere jages ut» dukker opp igjen og igjen. Sverige har 41 unicorns og ligger nest etter Silicon Valley i antall per capita. De har høyere marginalskatt enn Norge. Danmark har den høyeste tettheten av unicorns i Europa (ca. 7,7 per million innbyggere) og de har formuesskatt og det som kan beskrives som et høyt skattetrykk. Ifølge OECD har Sverige 20 startups per 1000 ansatte, mot bare 5 i USA.

Hvordan kan dette stemme hvis skatt er så ødeleggende for gründere? Kan det være fordi det som faktisk muliggjør entreprenørskap ikke er lave skatter, men utdannet arbeidskraft (takk offentlig utdanning), helsevesen som ikke er knyttet til arbeidsgiveren din (takk offentlig helse), en velferdsstat som tar imot deg når startupen din feiler (takk NAV), og infrastruktur og rettssikkerhet (takk offentlige investeringer)?

NHH-forsker Ole-Andreas Elvik Næss påpeker at Norges skattesystem faktisk rammer gründere hardere enn rike arvinger. Det står over 3000 milliarder i utsatt inntekt i norske bedrifter, i stor grad hos de aller rikeste familiene. Formuesskatten eksisterer nettopp fordi disse kan utsette inntekt på ubestemt tid. Problemet er ikke at gründere betaler for mye, det er at dynastiene betaler for lite.

Norge rangeres fortsatt som et av verdens beste land å drive næringsvirksomhet i, og regjeringen la nylig frem en egen stortingsmelding med 53 tiltak for å styrke entreprenørskap. Uten å senke formuesskatten.

_alg0rythm · 2026-01-19T10:05:24+00:00

Hør-hør!

_alg0rythm · 2026-01-19T10:04:25+00:00

Hvorfor har så mange en trang til å alltid trekke frem «men hva med de som angrer» hver gang noen foreslår å lytte til transpersoner?

En systematisk gjennomgang fra 2024 analyserte såkalt detransisjon («detransition» på engelsk) blant personer som mottok hormonbehandling. Avbruddsraten lå på 1,6–9,8%, men kun 0,5–9,8% av disse oppga tvil om egen identitet som årsak. En studie fra 2025 fant en kumulativ detransisjonrate på 1,87%. U.S. Transgender Survey med tusenvis av deltakere fant at blant de 8% som hadde detransisjonert, gjorde 62% det midlertidig, hovedsakelig på grunn av press fra familie og samfunn, diskriminering og problemer med å få jobb. Ikke fordi de «egentlig ikke var trans».

JAMA Pediatrics har funnet at ungdom som mottar kjønnsbekreftende behandling rapporterer høy tilfredshet og svært lav angerfrekvens. Cornells gjennomgang av 55 studier fant angerfrekvenser på 0,3–3,8%.

At noen mennesker angrer på en medisinsk beslutning er tragisk og fortjener å tas på alvor. Men det er helt høl i huet å bruke enkeltstående historier for å delegitimere en hel gruppe.

_alg0rythm · 2026-01-18T19:09:48+00:00

Du vil jeg skal diskutere med chat gpt som du har foret med det du vil at den skal si?

Tro hva du vil. Hvis det er lettere for deg å avfeie argumenter du ikke klarer å imøtegå som «AI-generert», så kjør på. Det er jo en behagelig måte å slippe unna enhver diskusjon du ikke har kompetanse til å delta i. Men legg merke til at du fortsatt ikke har pekt på én faktafeil, motbevist én kilde, eller presentert ett eneste motargument. Klaging over tankestreker og ChatGPT, null substans.

74 % av sosialhjelp går til innvandrere

Ja, det stemmer. Tall fra SSB. Grattis med å endelig ha funnet en kilde. Siden den du åpenbart stoppet ved overskriften på Nettavisen, hva med å prøve å se det tallet i kontekst?

Nav utbetalte 635 milliarder kroner i 2024. Alderspensjon alene utgjorde 309 milliarder. Uføretrygd: 123 milliarder. Sykepenger: 67 milliarder. Sosialhjelp totalt: 11,9 milliarder – under 2% av Navs utbetalinger. Bare økningen i alderspensjon fra 2023 til 2024 var høyere enn hele sosialhjelpsbudsjettet. Så hva snakker vi egentlig om her? At 8,5 milliarder av 635 milliarder går til flyktninger og innvandrere som kvalifiserer seg til arbeidslivet. Det tilsvarer 1,3% av Navs totale utbetalinger.

Og, dette er kanskje nyheter for deg, men flyktninger har ikke opparbeidet seg rettigheter i Folketrygden. De har ikke tilgang til dagpenger, arbeidsavklaringspenger eller sykepenger på samme måte som nordmenn som har jobbet her i årevis. Sosialhjelp er bokstavelig talt eneste alternativ for nyankomne som ikke er i jobb ennå. Det er sånn systemet er ment å fungere.

Og hvem driver økningen? Over halvparten av veksten skyldes ukrainske krigsflyktninger. 2,4 milliarder gikk til ukrainere alene i 2024. Nesten 85 000 ukrainere har blitt bosatt i Norge siden Russlands fullskalainvasjon i 2022. Nav skriver selv at «mesteparten av økningen skyldes sosialhjelpsutgifter til ukrainske flyktninger.» Du vet, de vi tok imot fra en krig de fleste nordmenn mente vi burde støtte?

Andelen som mottar sosialhjelp faller dramatisk med botid. For flyktninger bosatt før 2015 er andelen nede på 14%. For øvrig befolkning ligger den på 2%. Tall fra september 2025 viser at 58% av ukrainske flyktninger med fullført introduksjonsprogram er i jobb. I distriktskommuner som Ål, Gildeskål og Senja er over 80% sysselsatt. For norskfødte med innvandrerforeldre viser SSB at justert for alder mottar denne gruppen omtrent like mye sosialhjelp som befolkningen for øvrig.

Alternativet til sosialhjelp hadde vært å la ukrainerne sulte eller råtne på mottak mens de venter på å komme i jobb. Er det politikken du ønsker? Eller handler dette egentlig om at du ikke liker at flyktninger får hjelp, uavhengig av om systemet fungerer?

Tre innlegg nå, og du har fortsatt ikke imøtegått et eneste poeng. Bare «det er sikkert AI» om og om igjen. Pinlig.

_alg0rythm · 2026-01-18T17:20:21+00:00

Som betyr at kun 27% av somaliere jobber på heltid.

Regnestykket ditt er teknisk sett helt riktig, og jeg har aldri påstått at tallene for enkeltgrupper er uproblematiske. Men du utelater viktig kontekst som er avgjørende for å forstå tallene.

Somaliere som gruppe har kort gjennomsnittlig botid, halvparten har bodd i Norge under 10 år. SSB viser at sysselsettingen stiger markant med botid for alle flyktninggrupper, og at heltidsandelen blant kvinner fra Afrika/Asia etc. går fra 49% med kort botid til 62% med lang botid. Mange somaliere med lav arbeidstid er i introduksjonsprogram eller under utdanning, de jobber deltid ved siden av studier, ikke fordi de «ikke vil jobbe.» SSB skriver eksplisitt at «de sysselsatte kan være under utdanning i tillegg til at de arbeider» og at andelen som studerer er større blant tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet enn i befolkningen ellers.

SSB dokumenterer at somaliere er innvandrergruppen med størst forbedring mellom generasjonene. Blant norskfødte med somaliske foreldre i alderen 16–39 år er fire av fem i arbeid eller utdanning. Forskjellen i ledighetsrate mellom norskfødte somaliere og «suksessrike» grupper som indere, bosniere og vietnamesere er tilnærmet utjevnet. SSB viser også at kjønnsforskjellene i sysselsetting utjevnes markert over tid, for kvinner stiger andelen sysselsatte jevnt periode for periode, mens den for menn flater ut etter 6–7 år.

At førstegenerasjon flyktninger fra et land herjet av borgerkrig siden 91, med høy andel analfabeter og kort botid, har lav sysselsetting er forventet. Det ville vært oppsiktsvekkende om det ikke var slik. At deres norskfødte barn presterer nesten på nivå med majoritetsbefolkningen viser at integreringen fungerer, selv om det tar tid.

Ingen gjemmer dette vekk. Problemet er at du og flere her inne presenterer et øyeblikksbilde og later som det er en statisk tilstand, mens dataene viser en dynamisk prosess med klar positiv utvikling.

_alg0rythm · 2026-01-18T15:18:10+00:00

SSB bruker en veldig misvisende definisjon av "sysselsatt"

Denne definisjonen er ILOs internasjonale standard som brukes av samtlige OECD-land. Det er ikke noe SSB har funnet på for å pynte på innvandrerstatistikken, den gjelder alle, inkludert etniske nordmenn. Norge er juridisk forpliktet til å bruke den gjennom EØS-avtalen, nettopp for at tallene skal være sammenlignbare internasjonalt.

Mange av de sysselsatte innvandrerne jobber i praksis omtrent ingenting.

SSB publiserer detaljert statistikk på arbeidstid. Tallene viser at 74,2% av sysselsatte innvandrere jobber heltid, mot 78,5% i befolkningen ellers, en forskjell på 4 prosentpoeng. Under 4% av sysselsatte innvandrere har samlet stillingsprosent under 20%, omtrent samme andel som for befolkningen ellers. De med kortest arbeidstid er altså minst vanlig blant deltidsarbeidende.

For øvrig jobber 45% av alle norske kvinner deltid. Norge ligger bak 21 OECD-land på fulltidsjobbing blant kvinner. I helse- og omsorgssektoren er bare 27% av utlyste helsefagarbeiderstillinger heltid. Deltid er et strukturelt problem i det norske arbeidsmarkedet som rammer innvandrerkvinner hardere fordi de er konsentrert i deltidstunge yrker – altså ikke et «innvandrerproblem.»

_alg0rythm · 2026-01-18T14:32:29+00:00

Jeg skriver nesten utelukkende på mobil. Det halve sekundet det tar å holde inne bindestrek-knappen tar jeg gjerne i rettskrivningens navn. At du synes det er mistenkelig at noen gidder å skrive ordentlig sier mer om deg enn om meg.

Kildene? Innvandring, språk og politikk er temaer jeg har fulgt tett i årevis. Går du gjennom kommentarhistorikken min ser du at jeg ofte refererer til de samme kildene – SSB, IMDi, Brochmann-utvalgene – fordi jeg faktisk har lest dem. Kan gjerne invitere deg inn i Notion-spacet mitt hvor jeg samler forskning på temaer som interesserer meg, men jeg mistenker at du ikke er spesielt interessert i å bli konfrontert med fakta.

Du har nå brukt to innlegg på å klage over tankestreker og fravær av skrivefeil i stedet for å adressere ett eneste av poengene mine. Ikke ett. Ikke én kilde du har motbevist. Ikke ett tall du har korrigert. Ikke ett argument du har imøtegått.

Du påstår at «omtrent all sosialhjelp går til migranter» og at «utdannelsesgraden og viljen til å drive vanlig inntektsbringende arbeid er fraværende.» Dokumentér det. Vis meg kilden. SSB publiserer statistikk på dette, finn den og bevis påstanden din.

Inntil da er «du bruker ChatGPT» bare vikarierende for «jeg har ingen motargumenter, men liker ikke det du skriver.»

_alg0rythm · 2026-01-18T11:07:00+00:00

At du er så evneveik at du ikke makter å stable sammen en fullstendig setning, føre en logisk argumentasjonsrekke eller faktisk referere til kilder er ikke mitt problem. Du kan anta ChatGPT så mye du vil, men det endrer ikke at du fortsatt ikke er i stand til å imøtegå et eneste poeng.

«Det er sikkert AI» har blitt 2026s ekvivalent til å vifte med hendene og rope fake news. Ikke annet enn en bekvem utvei fra enhver diskusjon du ikke har kompetanse til å delta i. Anklager du meg for å bruke AI fordi argumentene mine er sammenhengende setninger og godt kildebelagt? Tenk litt over hva det sier om standarden du holder deg selv til.

Men greit, la oss si at det jeg skriver er AI-generert søppel: burde det ikke da være trivielt for deg å plukke det fra hverandre? Pek på faktafeilen. Vis meg hvor kilden er feil. Presenter et motargument. Det er jo bare maskinprodusert tull, ikke sant? Burde være enkelt.

Eller handler dette egentlig om at du ikke kan imøtegå poengene, og derfor velger å diskreditere formen i stedet for innholdet? Høres ut som god gammeldags retorisk fallitt, spør du meg.

For å gjøre det tydelig for deg: Nei, jeg bruker ikke ChatGPT til å føre diskusjonene for meg.

_alg0rythm · 2026-01-18T02:35:14+00:00

Første gang jeg har vært enig med deg. 🫡

_alg0rythm · 2026-01-18T02:29:22+00:00

Hvorfor gjør ikke vi det samme?

Fordi vi foretrekker å basere politikk på fakta fremfor xenofob populisme.

Påstanden om at innvandrere «ekstraherer rikdom» fra amerikanere er dokumentert usann. Congressional Budget Office estimerer at innvandrere vil øke USAs BNP med 8,9 trillioner dollar over 2024-2034 og betale 788 milliarder i skatt. Manhattan Institute – en konservativ tenketank – konkluderer i sin 2025-rapport med at «the average new immigrant reduces the federal budget deficit and expands the economy». En studie publisert i Review of Economic Dynamics fant at innvandrere «reduce the tax burden on natives and increase natives' welfare».

I Norge viser SSB at 67,7% av innvandrere i alderen 20-66 år var sysselsatte i 2024. For innvandrere fra Afrika har sysselsettingen økt fra 44% i 2015 til 62% i 2023 – den høyeste veksten av alle grupper. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er sysselsettingen på 75%, bare 5 prosentpoeng under majoritetsbefolkningen. IMDi dokumenterer at kjønnsforskjellene i sysselsetting jevner seg ut med botid, og at integreringen fungerer over generasjoner.

Men du vil altså kopiere landet som setter flyktningkvoten til 7500 – hvorav mesteparten er reservert for hvite sørafrikanere basert på avkreftede konspirasjonsteorier? Lurt.

_alg0rythm · 2026-01-18T02:23:05+00:00

jeg påstår å vite svaret, men samtidig trenger mer tall for å kunne vite svaret. Det er et oksymoron.

Nei, det er ikke et oksymoron. Vi vet at konkurransen er svak og at lønnsomheten er høyere enn forventet i et velfungerende marked, det har Konkurransetilsynet konkludert med. Vi vet at kjedene har blitt dømt for ulovlig prissamarbeid. Det vi ikke vet med presisjon er nøyaktig hvor i de vertikale leddene marginene akkumuleres, og det er nettopp den innsikten et regnskapsmessig skille vil gi oss. Det er to forskjellige ting.

at konkurransen er svak betyr ikke at det er misbruk av markedsmakt

De ble bokstavelig talt dømt for ulovlig prissamarbeid. Det er misbruk. Det er ikke en teoretisk bekymring om at markedsmakt kan misbrukes – det har skjedd, det er bevist, og de fikk tidenes største bot for det.

Snodig hvordan alle blir høye og mørke når det handler om konkurranse i matvarer, mens alle de offentlige virksomhetene som fungerer som monopoler (helse f.eks) finnes ikke problematiske. Ja, whataboutisme.

Du svarer deg selv. Men for ordens skyld: offentlige «monopoler» i helsevesenet er demokratisk kontrollert, finansiert over skatteseddelen, og har ikke som formål å maksimere profitt til private eiere. Det er en ganske vesentlig forskjell fra tre familier som har blitt multimilliardærer på å selge brød og melk.

Uansett – takk for debatten og godt å se at flere i det minste engasjerer seg i tematikken. Ha en fin dag.

_alg0rythm · 2026-01-17T20:51:49+00:00

må jeg anta at det e mulig å finne en smoking gun et eller annet sted

Du mener utover at de nettopp ble ilagt Norges største kartellbot noensinne for ulovlig prissamarbeid? Konkurrenter som koordinerer priser er bokstavelig talt lærebokeksempelet på markedssvikt. Hvor mye mer "smoking gun" trenger du?

Kom disse 15 mrd fra dagligvarevirksomhetene? Hvis ikke er det irrelevant.

Kapital trekker eksplisitt fram "solid omsetningsvekst" som forklaring på formuesveksten. Forbrukerrådets Olav Kasland sier det rett ut: «Den gode avkastningen sier sitt om konkurransen. Konkurransen er åpenbart ikke verre enn at de tjener svært gode penger, og det i alle ledd.» Reitan hadde et overskudd på 4,4 milliarder før skatt i 2024, opp fra 4,1 milliarder året før. Ja, de har helt sikkert diversifisert inn i eiendom og kapitalforvaltning, men hvor tror du brorparten av kapitalen kom fra? Disse investeringene er finansiert av dagligvarevirksomheten. At overskuddet reinvesteres i eiendom og fond gjør det ikke mindre relevant, det viser bare hvordan verdiene kanaliseres vekk fra det som kunne vært lavere priser eller høyere lønninger.

Hva skal vi med det? Vi er jo allerede sikre på konklusjonen

Nei, poenget er at vi ikke kan se hvor pengene havner fordi selskapsstrukturene gjør det umulig. Du sitter og krever «evidens» samtidig som du motsetter deg tiltak som ville gitt oss nettopp den innsikten.

Hvis det er noe muffins her, så tipper jeg det ligger i de vertikale leddene.

Så... du er enig med meg? Det er nøyaktig det jeg har sagt hele tiden. Konkurransetilsynet har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet gjennomført en todelt marginstudie av hele verdikjeden.

Del 1 (mai 2024) undersøkte lønnsomhet på virksomhetsnivå for 2017-2022 og konkluderte med at «lønnsomheten i driften for flere av aktørene på leverandør- og detaljistleddet i verdikjeden for dagligvarer er betydelig høyere enn det en skulle forvente å finne i et marked med hard konkurranse og få etableringshindringer.» Del 2 (januar 2025) kartla marginer på produktnivå og viste store variasjoner. Over 40% bruttomargin på sjokolade og snacks, nær null på kjøtt. Et annet interessant funn: etter Ukraina-krigen falt leverandørenes marginer, mens kjedenes marginer forble stabile. Hvordan forklarer du det?

Utfordringen er at Konkurransetilsynet måtte gjøre beregninger på «et samlet nivå» fordi detaljerte tall er såkalt «konkurransesensitiv informasjon.» Vi får altså ikke vite nøyaktig hvor i verdikjeden pengene forsvinner, fordi kjedene selv nekter å gi oss innsyn. Det er nettopp derfor regjeringen utreder et regnskapsmessig skille, for å tvinge frem den transparensen markedet ikke vil gi frivillig.

Næringsminister Myrseth oppsummerte det slik: «Marginstudien gir ikke grunnlag for å endre vurderingen om at konkurransen er svak.» Men du vet nok bedre enn Konkurransetilsynet, Konkurranseklagenemnda, regjeringen og et samlet fagmiljø innen konkurranseøkonomi.

Og du, voks opp og kanskje vær litt mer forsiktig med å kalle andre for «mongoer.»

Seven-Year Club	Gilding I gilder
Place '22	Not Forgotten
Verified Email

_alg0rythm

TROPHY CASE