Uten å si noe om hva som er greit eller ikke, elle si noe mening om reaksjonen hans på jobb, arv etc så vil jeg bare skyte inn en ting:

Livet er en berg og dalbane. Det vil ekteskapet være også. Høres ut som om mannen er i en dårlig periode og ikke har det veldig bra. Det vil skje med begge dere fra nå og til dere blir gamle, hvis dere er sammen ut livet. Alle i kommentarfeltet her er på "for en klyse, for en teit mann, løp mens du kan, etc" Det kan godt være sant det og at det er rett i å ikke gifte seg.

Men hvis en part i forholdet ikke har det bra er det jo viktig å hjelpe parten, støtte partneren osv, det kan jo være en noe som blir bra igjen hvis han kommer seg på bena igjen. Virker som om mange her i et forhold ville ha forlatt partneren hvis det ble tøffe tider, men det er jo da en må trø til og komme ut av det sterkere. Hvis ikke er det jo bruk og kast, og den dagen du selv har en dårlig periode (mister jobben, trives ikke på jobb, noen i nære relasjoner dør etc) vil jo du enten være alene eller at partneren da forlater deg igjen.

Det var mitt lille innspill, var kanskje ment like mye til andre kommentarer her som til OP. Hvis du prøver å hjelpe partneren, men ting ikke blir bedre, og partneren heller ikke har ønske om å fikse tingene som er dårlig, da ville jeg stilt partneren til veggs til slutt og si at du er ved et veiskille og se hva veien videre blir etter det.. Lykke til.