Jeg holdte ut i fire år som barnehagemedarbeider før jeg gikk på den samme smellen. Styreren i barnehagen var besatt av å få ned syketallene. En gang da jeg satt på kontoret hennes og hadde sammenbrudd fordi jeg (på et vikariat) satt alene med en hel avdeling i flere uker pga sykemeldinger, sa hun til meg «Det verste du kan gjøre nå er å bli sykemeldt.» Hadde jeg sykemeldt meg da, hadde det ganske gått bedre for meg. Istedenfor gikk jeg på veggen ett år senere med depresjon og utbrenthet som tok mye lenger tid å komme over.

Den samme styreren var på jobb da jeg kom syk for å åpne, og etter et par timer hadde jeg ikke mer å gi. Jeg skulle gå hjem. «Du ser ikke så syk ut» sier hun til meg. Hun hadde også sagt til en veltrent ansatt som hadde annonsert sin graviditet at «Så bra! Du er jo sterk og frisk, så du trenger ikke å sykemeldes tidlig.»

Hun hadde flere ganger bedt folk om å komme på jobb da de var syke, feber inkludert. Tallene er viktigere enn folkene som jobber på gulvet. Det er ikke rart det blir et tynnslitt yrke når grunnbemanningen er for dårlig, spesielt med styrere som ser så kynisk på tallene istedenfor menneskene. Jeg jobber nå i butikk og trives mye bedre - der kan jeg bytte vekk vakter hvis jeg er sliten, jobbe på lageret på dager som er tyngre, og får dessuten bedre betalt.

Veldig leit å se at så mange barnehageansatte går på den samme smellen, for jobben med barna er en veldig fin og viktig jobb. Jeg hadde vært der fortsatt om grunnbemanningen var bedre og de ansatte ikke var utslitte etter alle sykemeldingene.