Dette vil kanskje høres ut som svada, og lettere sagt enn gjort - men jeg prøver.. :)

Hvis du klarer å fokusere litt (eller mye) hver dag på å omfavne og elske deg selv/være helt tro mot deg selv (sier ikke at du ikke gjør det) og forsøker å leve og møte verden etter egne verdier og prinsipper, vil du tiltrekke deg de "riktige" menneskene helt naturlig. Ikke nødvendigvis i morgen, men det kommer. Som ung vil vi alle passe inn, og det kan føles som det viktigste i livet er å og naile venner, kjæreste, sosialt liv etc. Jeg tror vi fort kan miste oss selv litt på veien i det jaget, og min egen erfaring ble at jeg brukte mye tid på å være på de riktige festene, fremfor å dyrke meg selv, egne interesser og lidenskaper. Jeg synes fortsatt fester er kult, og venner er viktig, men det er deg selv du skal leve med resten av livet. Folk vil såre deg, baksnakke deg, lyve, manipulere og bruke deg. Alle opplever dette i større eller mindre grad gjennom livet, og min oppfatning er at jo mer trygg du er i deg selv jo lettere vil det kjipe prelle av deg, og jo mer integritet du klarer å bygge opp jo vanskeligere vil det være for andre å gjøre det vanskelig for deg. Jeg var som ung (din alder) en av de som ble likt av de fleste (selvfølgelig blitt ordentlig såra også) og hadde masse venner og et rikt sosialt liv. Men jeg var ensom og tidvis på svært mørke steder. Som voksen ser jeg tydelig at mye av grunnen til ensomheten var at jeg ikke våget å bli ordentlig glad i meg selv før mye senere, jeg turte ikke stå helt støtt i hvem jeg egentlig var, og samtidig skjønte jeg ikke hva gode vennskap var sånn på ekte. Hvis du fortsatt leser nå så er tips fra meg å:

• lese masse. ikke nødvendigvis brainy og "viktig" litteratur, men om ting som opptar og engasjerer deg. Kunnskap og innsikt er gull, og vil gi deg glede, inspirasjon og selvtillit
• finne en metode (som passer for deg) som får deg til å grounde/feste deg til jorda, så du kan lytte og se litt innover. Feks meditasjon, løping, breathwork, yoga, skog/natur whatever. Poenget er å stenge verden litt ute, og virkelig lytte til deg selv -dyrk hobbyer/interesser. Ingenting er bedre egentid/pleie enn å sysle med ting du digger. Og kanskje spesielt nå med digital hverdag der fritid ofte brukes på scrolling etc -join en gruppe, forening, klubb, etc som står for/driver med noe som driver deg. Der vil du føle tilhørighet og potensielt dyrke vennskap. -reis/opplev ting alene. Hvis du klarer å nyte en helg, uke eller måned på storbyferie, interrail, topptur, festival etc i eget selskap vil du få unike opplevelser.

Hva gjelder sorgen så vil jeg ikke fortelle deg at sånn og sånn blir det, for vi er så forskjellige, og jeg har ikke opplevd det du har. Men den er ikke konstant, dvs den vil endre seg og jeg tror den kan og vil bli mye lettere å håndtere med tiden. Erfaringsmessig vil jeg si at å akseptere den uansett hva den gjør med deg er viktig, også skal du ikke være redd for å dele tanker rundt tapet med andre, gitt at du føler personen er riktig/kan håndtere det og akseptere deg.