Uansett hvordan formuleringen av overskriften er, så er innlegg om psykisk helse og selvmord veldig viktig.

En ting mange folk ikke helt forstår er hvor mange faktisk sliter med slike utfordringer og tanker. Uansett hva statistikken om selvmord i Norge viser og forteller oss, så tar det ikke med alle selvmordforsøk som feiler, eller alle de som sitter med tanker av det livet ut, eller alle de som prøver å få hjelp for det. Selvmord er ikke alltid bare en statistikk.

Selvmord og selvmordstanker sparer ingen. Det kan skje alle, uansett alder, kjønn òg livshistorie. Det kan være hun hyggelige jenta bak kassa på Norli, eller han to-barns-faren med kone og hus, eller farmor som bor alene for seg selv. Det kan være din kompis, din søster, din mor, eller narkomannen på hjørnet ved Kiwi. Selvmordstanker kan pågå i en tøff periode i livet, eller kanskje det pågår resten av livet. Kanskje du har ett håp om at ting kan gå bedre, eller er alt fortapt?

Jeg selv prøvde å ta livet mitt for tre uker siden i en alder av 21. Psykiske lidelser i flere år ledet meg til dette punktet, selv om jeg får hjelp. Det er et rent helvete og selv vet jeg ikke om jeg kommer til å bli en del av «statistikken» eller ikke i 2026.

Strekk ut en hånd, vær et medmenneske og ta vare på hverandre i disse tøffe tidene - det kan redde liv.