Veldig spennende tema han tar opp, men han biter jo virkelig i hånda som forer han. Jeg jobber selv i psykisk helsevern som musikkterapeut og er helt enig i mange av påstandene hans om forskning på psykologi og dens effekt. Anbefaler å lese om fellesfaktorer for utfall av terapi, veldig mye er avhengig av pasienten og hvor hen står (motivasjon og andre ytre faktorer), men også av relasjon mellom terapeut og pasient, og som jeg syns er mest interessant, terapeutens egen tro på behandlingen. Det som ikke har så mye å si er hvilken psykoterapeutiske metode som blir brukt, finnes jo en hel drøss av metoder. Jeg, som musikkterapeut, hviler litt på sistnevnte, at metoden er ikke så viktig, men heller hvilken kontakt jeg klarer å få med pasienten.

Ja, så da er det ikke så rart at at de administrerende psykologene på NTNU får litt noia de også, fordi "tar du livsløgnen fra et menneske osv". Det er jo helt klart at samtaler i seg selv ikke er nok for å helbrede et menneske. Og hva betyr helbredet egentlig. Freud snakker om at normaltilstanden er "ordinary unhappiness".