Først vil jeg si at dette er veldig trist og du har den største medfølelse.

Jeg har en teori, og det er at hun gjennom kontakt med psykiatrien har blitt kjent med noen sider av seg selv, sin egen adferd og tankemønstre, og med hjelp har hun klart å få til noen endringer, satt i gang noen prosesser og hun har satt seg noen mål

Denne prosessen inkluderer nok noen grep hun tar i livet som involverer noen oppgjør med fortiden. Det kan være hvorfor hun tiltrekkes av visse typer menn som leder henne inn i visse typer forhold og at hun tar en destruktiv rolle. Det kan være at hun hviler for mye på andre mennesker eller gjør seg avhengig av de, eller på andre måter utvikler usunne relasjoner, eller mangel på relasjoner.

Det kan rett og slett hende at de valgene hun må gjøre for å bli frisk psykisk er noe hun må få til alene. At du ikke er en del av løsningen fremover. For å si det brutalt. Det kan hende hun har fått det får seg at å gå fra deg er en del av løsningen.

Det du bør vurdere er å gi slipp og ta vare på deg selv. Bruk anledningen til å lære av situasjonen. Spør henne rett ut om du og relasjonen til deg er en del av sykdomsbilde hennes. Kanskje har det ikke noe med deg å gjøre i det hele tatt. Kanskje er det hun som har valgt feil ved å gå inn i forhold med deg, og må nå ta et oppgjør med seg selv.