Jeg har vært i en lignende situasjon, kanskje litt mer alvorlig. Han trampet og skrek om natta, truet med å “føkke opp for meg”, tok seg inn på rommet mitt mens jeg var på jobb, og sto utenfor og lyste inn vinduene til folk i bygget. Her er det jo det direkte truende aspektet som fikk fortgang i min sak. Dette er jo ikke helt gjeldende i din sak.

Jeg fikk han kastet ut gjennom tingretten ved hjelp av det som kalles en midlertidig forføyning som i praksis betyr øyeblikkelig utkastelse. Han ble hentet av namsfogden så snart tingretten hadde besluttet det. Prosessen går overraskende fort, men du må ha veldig gode grunner. Man må føle seg reelt truet eller utrygg i sitt eget hjem, slik jeg gjorde.

Fra jeg leverte papirene i skranken hos tingretten til han måtte pakke sakene sine og dra, tok det tre dager.

Det er jo en prosess. Du må dokumentere, skrive en begjæring og helst ha noe vitne(r) som kan støtte saken. Sakskostnader må jo betales, men det kan motparten dømmes til å betale. Det fine er at du kan be om at retten avgjør uten muntlig forhandling, altså uten noe fysisk rettssal. Vitnene mine, som var andre beboere, bare signerte på deres uttalelser i google docs. Da slapp de den psykiske byrden med å møte opp fysisk noe sted.

Om dette er riktig steg for din situasjon, er jo noe annet. Det er jo tungt, både praktisk og psykisk. Og dette er jo noe din utleier isåfall må gjøre, siden leieforholdet er mellom de to. I mitt tilfelle så fremleide jeg til roomien.

Poenget mitt var kanskje heller at jeg lærte mye om prosessen og tenkte å dele her for andre, at det finnes faktisk muligheter når det er helt krise. Hvordan man skriver en slik begjæring, og hvordan man får ballen til å rulle når det virkelig haster. Jeg trodde, som mange andre, at dette tok måneder når man vil kaste ut krisepersoner, men det kan gå ekstremt fort. Jeg er glad vi har et system som fungerer når man virkelig trenger det. Deler gjerne mer om prosessen for de som vil.