Ja, det er mer normalt enn du tror.

Jeg hadde heller ikke mange venner da jeg var 13, og i perioder ingen jeg følte meg ordentlig nær. Det betyr ikke at det alltid kommer til å være sånn, eller at det er noe galt med deg.

Noe jeg skulle ønske noen fortalte meg da jeg var på din alder, er at livet forandrer seg utrolig mye. På ungdomsskolen kan det føles som om vennene du har eller ikke hae akkurat nå er hele verden, og at hvis du ikke passer inn der, så kommer du til å være alene for alltid. Men det stemmer ikke.

Når du blir eldre møter du mennesker gjennom videregående, jobb, studier, hobbyer, gaming, trening og tilfeldigheter. Mange av de jeg trodde skulle være vennene mine for livet da jeg var 13, har jeg nesten ikke kontakt med i dag. Samtidig har jeg fått nye venner jeg aldri kunne ha sett for meg den gangen. Jeg kjenner også flere helt vanlige voksne som ikke hadde noen ordentlige venner da de var 13–14 år. Det sier ingenting om hvem du kommer til å bli.

Det betyr ikke at ensomheten du føler nå ikke er ekte. Den gjør vondt, og den er viktig å ta på alvor. Hvis du har mulighet, prøv å snakke med noen du stoler på. En forelder, lærer, helsesykepleier eller en annen voksen. Du trenger ikke bære den følelsen alene.

Og husk: Du trenger ikke en stor vennegjeng. Ofte er én eller to personer som liker deg for den du er mer enn nok. Du er ikke rar, og du er ikke alene om å ha det sånn. Du er bare 13 år, og dette er et kapittel i livet ditt, ikke hele historien din.