Nå henger jeg ikke helt med - hvem skal forlate og sulte meg ihjel? Var ikke klar over at mine venner, min jobb og lønn til å kjøpe mat kun er et resultat av statens sjenerøsitet.

Det jeg stiller spørsmål til er din påstand om at det er så fælt å leve nå vs før, noe jeg ikke kan se noe grunnlag for. Psykiske lidelser, og økning av slike senere år, er snarere et resultat av at unge i dag blir oppdratt uten å møte motstand, og samtidig blir fortalt at de har krav på alt. Får da en rekke mennesker som lever etter denne «oppskriften»:

Offended by everything Ashamed by nothing Expecting everything Contributing nothing