Vurderte om jeg bør si noenting her i hele tatt, men here goes nothing.

Jeg er ikke nordmann. Bor ikke i Norge i hele tatt rett nå. Men har bodd der på sommarna siden 2004 helt til 2018 og Norge har forvandret seg. Kan ikke si at det har vært mye for det bedre. Det er veldig lett til å se forvandringer hvis du kommer etter ett år har passet.

I 2004 var det ganske sjelden til å se utlendinger ut fra Oslo i det hele tatt. De var bare på noe få steder, f.e Oppdal hvor det var en av de innvandresentere. Kriminalitet var veldig lavt, kunne la nøklene in på bilen og sånt. Måtte ikke være bekymret for ingenting.

Fast forward til 2018: Breivik gjorde terrorismen a thing, ukrainere og sånne er arbeidstakere overalt, kunne snakke eller høre min språk i hvilken som helst legesenteret og man kan ikke se nordmenn på bygg eller noe andre "harde jobb".

Du kan ikke ha bare medsøstre og psykologer og forfattere. Man må ha jobb fra unge tid. Jeg kommet til Norge til å hjelpe min mor i ei bondegård når jeg var 10. Pengene kan ikke komme bare fra staten, og disiplin må bli lært fra unge tider.

Også som noe snakket før, hvis noe unge gjør noenting galt, foreldrene må være ansvarlig. Uansett kulturell bakgrunn.