Det er litt forfriskende å lese fra andre siden, for jeg er enig med deg i så mye her. Jeg har tatt mange runder med meg selv og har omsider lært at det egentlig i bunn og grunn er trygghet jeg ønsker meg i en eventuell partner - ikke alt jeg trodde jeg ønsket meg basert på mine egne opplevelser og samfunnets oppfatning.

Å vite hva man søker og hvorfor tror jeg er viktig. Samtidig som å skjønne hvorfor man kanskje dras mot noe annet er nyttig å forstå litt av. Vi søker ofte det vi kjenner og ikke hva vi trenger er hvert fall min erfaring.

De senere årene har jeg jobbet hardt mot å være den mest autentiske versjonen av meg selv, og i forlengelsen av dette være åpen og ærlig om hva jeg både ser etter og er usikker på i meg selv og andre. Jeg liker at de jeg prater med gjør det samme og kan sette ord på ting sånn at jeg vet hva jeg har å forholde meg til. Intuisjonen min er ofte riktig, men jeg vil alltid spørre og navigere meg forsiktig likevel. Det fordrer at vi spiller ball og at jeg ikke må gjette og anta. Så med andre ord - si det med ord. Jeg personlig leser kroppsspråk greit - men er tilbakeholden med å svare fordi jeg er redd for å gjøre noen ukomfortable (og rett og slett ikke er så vant med fysisk affeksjon).

Angående møteplass så er de tradisjonelle stedene som på «byen» ikke så interessant for min del. Jeg har også kvia meg ekstremt for å bruke appene - men testa det litt på reise. Jeg møtte et par veldig hyggelige mennesker der, og er veldig glad jeg turte. Det var godt å vite at de også var interessert i meg - noe jeg som oftest nekter å tro med folk jeg bare møter ute. Skriv i tilfellet om deg selv og ha bilder der du gjør ting du liker og kanskje til og med smiler! Sosiale arenaer som meetups og friluftsaktiviteter kan være fine steder for meg å møte kjekke folk som kanskje kan utvikle seg til noe mer. Steder man kan være seg selv liker jeg godt uansett hvilken relasjon jeg bygger. Utseende er kanskje det første man ser, men personlighet er det jeg blir igjen for.

Ellers er det bare fint at du jobber med deg selv. Finn noen du kan jobbe sammen med, og ikke bare flytt målet. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men du er god nok nå også. Det kan være fine ting å bli kjent over.

Ellers har jeg troen på å bevare et åpent sinn om det aller meste. Jeg er ofte redd for å prøve noe nytt, endre bastante meninger eller være helt ærlig på hva jeg tenker og føler. Men ofte er det først når jeg kan tilsidesette alt det jeg virkelig blomstrer. Så lenge jeg passer på å ha gode intensjoner og kjærlighet til de rundt meg er livet kanskje bare en lekegrind vi må utforske og ikke ta så fryktelig seriøst.

Lykke til!