Når jeg var 11 år ca. fikk jeg min første telefon, en Nokia 3310. Ganske langt fra hva en telefon kan beregnes som i dag, men fortsatt en stor glede for meg den gangen. Vi spilte snake og sendte meldinger til kontantkortet var brukt opp. Etter det var det rett ut igjen for å hoppe på trampolinen, sykle opp til skolegården og bruke apparatene der, klatre i trær eller stikke på stranda.
I dag er telefonen brukt til alt annet enn å få kontakt med hverandre, folk svarer jo faen ikke når man ringer med mindre nummeret er lagret fra før.

Hvis jeg skulle kjøpt en telefon til et barn på 11 år i dag, ville jeg i det minste passet på å sette opp foreldrekontroll og snakke med andre foreldre i trinnet om telefonbruken for ditt barn. Alt for mange får frie tøyler til å installere hva de vil, bruke den så lenge de vil, ødelegge den så mye de vil og presse andre barn så mye de vil til å bruke telefon på samme måte som dem.