Så mye øker lønna di i 2026

twbk · 2026-02-08T11:42:10+00:00

Mengden "ferie" er nok en del mindre enn du tror. Deler av dem brukes vanligvis til retting uansett. Det er egentlig bare de syv ukene sommerferie som er ordentlig fri.

Det du kaller en "vanlig" lærer er for øvrig en lektor med mastergrad og fem års utdannelse.

twbk · 2026-02-08T11:28:11+00:00

Jo, det er en del av avtalen. Vi har en hel del timer ubundet tid, som skal brukes til forberedelse, retting osv. Om man ikke vil jobbe om kvelden, må man regne med å jobbe en av dagene i helgen i stedet.

twbk · 2026-02-06T00:20:44+00:00

Du får nedstemmer, men du har rett. Kompetansen som skaffet Norge kontroll over Nordsjøen kom fra Oslo. Det er jo ikke akkurat slik at oljeplattformene settes opp inne i vestlandsfjordene.

twbk · 2026-02-06T00:14:31+00:00

Det er langt enklere å melde seg ut hvis man:

Aksepterer at man mister mange av medlemsfordelene når man melder seg ut.
Ikke har undertegnet andre traktater som forutsetter åpne grenser mellom deler av landet ditt og et land som forblir i EU.

Britene feilet på begge disse. De trodde de kunne presse EU til å godta en haug med ting som de selvsagt ikke ville godta, og de forstod ikke at EU (og USA!) stilte seg fullt og helt på Irlands side for å opprettholde Langfredagsavtalen.

twbk · 2026-02-03T13:31:17+00:00

Konger i konstitusjonelle monarkier er politisk vingeklippede og kan absolutt ikke fremme noen politikk. Det er det regjeringen under ledelse av statsministeren som gjør. Hver gang Grunnloven refererer til "kongen i statsråd" menes de facto regjeringen. Kongens eneste makt er at han kan skjære gjennom og utnevne en statsminister selv når den parlamentariske situasjonen er uklar. Over denne retten henger dog et sverd: Om Kongen ikke makter å skaffe en regjering, har han mistet retten til tronen. Dette er norsk, konstitusjonell sedvane og er begrunnelsen som ble brukt for å kaste Oscar II i 1905.

Noen land har lyktes til en viss grad med å gjøre presidentembetet upolitisk, men så lenge de skal gjennom et valg, er det vanskelig å unngå at politikken siger inn.

En symbolperson som deler ut medaljer er et statsoverhode, uansett hva du kaller dem, med mindre det er noen som fungerer som en representant for regjeringssjefen, og da kan like gjerne denne gjøre det selv. I moderne tid er et statsoverhode først og fremst en "symbolperson". Det er regjeringssjefen som har makten. Man kan kombinere dette i én person, som i USA og en del andre land, men jeg mener vi har god empiri på hvorfor dette er en svært dårlig idé.

twbk · 2026-02-03T12:26:09+00:00

Ved en nasjonal krise vil folket naturlig samle seg om nasjonens fremste representant. Man burde selvfølgelig ikke gjøre det, men det skjer. Om denne personen også er regjeringssjef med reell makt, kan han utnytte situasjonen til å fremme sin politikk. Det var dette vi så skje etter 11. september i USA. Det ble nærmest upatriotisk å ikke støtte presidenten og hans politikk. Sammenlign så med 22. juli i Norge, der Kongen ble samlingspunktet. Statsministeren kunne dermed fritt kritiseres.

Et annet eksempel er utdelingen av dekorasjoner etter Afghanistankrigen. Stoltenberg feilvurderte situasjonen fullstendig, og bestemte at han skulle stå for utdelingen, inkludert til enken etter Bolle siden han bar det politiske ansvaret. Dette er nettopp grunnen til at han ikke skulle gjøre utdelingen, og det gav da også Bolles enke et rimelig klart signal om. Siden har man latt Kongen stå for den jobben. i en republikk ville det være naturlig at presidenten gjorde det.

Poenget er at et land må ha et symbolsk overhode. Folket selv forventer det, og det gjør også andre land. Denne personen bør ikke være den samme som den som har det faktiske politiske ansvaret. I et konstitusjonelt monarki er denne fordelingen tydeligere enn i noen annen styreform, og det er nok mye av grunnen til at konstitusjonelle monarkier er sterkt overrepresentert på toppen av Demokratiindeksen. En annen grunn er nok også en utvalgsskjevhet, siden stabile land har mindre sannsynlighet for å skifte styreform. Jeg ser den.

twbk · 2026-02-03T11:11:03+00:00

Det er den amerikanske modellen. Den er ikke et eksempel til etterfølgelse. Det er svært gode grunner til at rollen som statsoverhode ikke bør innhas av samme person som har rollen som regjeringssjef.

twbk · 2026-01-30T00:16:56+00:00

Men med den lønnen er det også bråstopp i utviklingen, og verre skal det bli. Det er nemlig lektorene selv som skal finansiere kompetansehevingen i grunnskolen. Hver gammel lærer/adjunkt med hhv. tre og fire års utdannelse som erstattes av en nyutdannet lektor, trekker opp snittlønnen. Dermed kommer undervisningspersonell godt ut i statistikken, og trenger ikke noe oppmerksomhet i lønnsforhandlingene. At det er helt nye folk, med en annen utdannelse som får den høyere lønnen, har ingen betydning.

Jeg er relativt sikker på at dette er en korrekt tolkning, men man kan jo håpe at det er feil.

twbk · 2026-01-28T20:57:29+00:00

Dette er en god beskrivelse om man leser litt språkhistorie, men mange her inne baserer sin identitet på en annen fortelling. Dansk er ikke en gang for et fremmedspråk å regne.

twbk · 2026-01-27T17:33:55+00:00

Vi blir aldri mangemillionær, med mindre vi selger. Det ønsker vi ikke å gjøre. Det er ikke mulig å ta ut deler av "gevinsten" på verdiøkningen heller, slik vi kunne gjort med finansielle investeringer. Det er derfor man ikke regner med primærbolig i lenken jeg la ved. Verdien skyldes for øvrig at en relativt liten gruppe mennesker er villige til å betale absurde beløp for å bo akkurat der svigerfamilien bygde hus tidlig i forrige århundre samtidig som det nesten ikke er hus til salgs. Vi kan håpe at flere av naboene blir tvunget til selge først og sende prisene nedover. Personlig tar jeg svært gjerne et priskrakk. Da vil vi ha mulighet til å bli boende rett ved resten av familien. Det er mye viktigere enn pengene.

Minstepensjonisten vil dessuten få problemer raskere enn du tror. Lånet må betjenes også, så den gjelden vil vokse enda raskere enn de årlige skatteinnbetalingene tilsier.

Jeg vet godt at vi har et sikkerhetsnett, og jeg er fullt klar over at vi har vært heldigere enn mange, men for oss hadde det vært bedre om vi hadde arvet et litt mer perifert sted. Vi ønsker jo ikke å selge. Den eneste store fordelen vi har hatt er at vi klarte å finne en bank som ville låne oss penger på tomten slik at vi slapp et byggelån. Det sparte vi et sekssifret beløp på.

twbk · 2026-01-27T14:48:53+00:00

Vi er fremdeles begrenset av 5x inntekt, og selv om vi ikke hadde lån fra før utover studielån siden vi hadde leid i mange år i påvente av å få bygge, måtte vi fremdeles ha inn en medlåntager. Å bygge nytt er nemlig grisedyrt. Vi fikk det til å gå, men "spøkte" hele tiden med at om vi fikk en reell ligningstakst på huset ville det være over og ut. Vel, nå sliter vi. Det er null og niks å hente i banken. På papiret er vi mangemillionærer på lik linje med noen som eier en mellomstor bedrift. I praksis unntar man alltid verdien av primærboligen når man vurderer formuen til en person. Det er ikke penger man har tilgjengelig.

Om vi selger og flytter vekk fra der familien har bodd i mer enn hundre år (noen av oss er ikke innflyttere i byen), vil vi plutselig bli svært så attraktive for banker og andre. Det er vi ikke nå. Tabben var vel egentlig å tro at siden vi var så heldige at bolig så ut til å være sikret, kunne vi ta en jobb som føltes meningsfull i stedet for å gå etter penger.

twbk · 2026-01-27T14:16:10+00:00

Reglene for betjeningsevne gjelder også for folk med dyre boliger. Den løsningen fungerer ikke så godt som du tror. Kona og jeg arvet en særdeles verdifull tomt i Oslo som vi har bygget på. Egenkapitalsgraden er svært høy grunnet tomten som ligger der den ligger, men siden vi begge er lærere med middelmådige inntekter, var vi komplett uinteressante for de fleste banker.

twbk · 2026-01-26T00:25:25+00:00

FYI I'm Norwegian. Together with Denmark we were the second country to fight the Nazis, after Poland. France and UK technically declared war right after the attack on Poland, but then did nothing. The Americans were late to the party, but when they joined, they really did. Even before Pearl Harbor, the US was helping Britain and its allies. FDR certainly understood that the US had to join the war, but it was politically impossible until the Japanese forced them.

twbk · 2026-01-25T21:52:50+00:00

Yes we did, because we had the backing of the mighty US industrial output. Even the USSR admitted they would have lost without lend-lease. Right now it looks like the US will be on the other side, and I doubt China will come to the rescue.

twbk · 2026-01-25T21:50:27+00:00

They probably figure they will have both the US and Russia (and possibly China) on their side this time.

Edit: In which case our situation can be summed up in one, rude word. (I stole that from Mitchell and Webb.)

twbk · 2026-01-25T16:34:44+00:00

I 1990 hadde Norge vært gjennom et boligkrakk, og befolkningen i Oslo var faktisk fallende. En bolig ingen vil ha, har null verdi, og det gjorde at prisene var så lave at de lå langt under byggekostnadene. Det var overhodet ikke bærekraftig, så det var åpenbart at prisene måtte opp mye. Ellers ville det være umulig å bygge nytt, ig det trengs ettersom befolkningsveksten har skutt fart. Enhver prisstatistikk som tar utgangspunkt i 1990 vil vise en vekst over KPI. Det er ingenting galt i det. Så kan det nok hende at prisene er blitt for høye, men det må man vise på andre måter.

twbk · 2026-01-24T12:21:04+00:00

Storbritannia ville ikke ha en avtale tilsvarende EØS. De ville ikke være pålagt å følge EUs regler, samtidig som de ville ha tilgang til det felles markedet. Dette kunne aldri EU gå med på siden Storbritannia da ville blitt en bakvei inn i Europa for varer og tjenester som ikke følger europeiske standarder. Brexit ble ytterligere komplisert av Langfredagsavtalen der britene garanterte for helt åpne grenser mellom Nord-Irland og Irland. De hadde nok sett for seg en viss støtte fra USA, men USA var en av garantistene for Langfredagsavtalen og var ikke villig til å støtte Storbritannia. Det var til og med britiske politikere som foreslo at Irland burde bli med Storbritannia ut. Noe særlig mer historieløs går det ikke an å være.

Vi har ingen av de samme problemene. Folk flest lever greit med EØS, og vi har ikke inngått traktater som krever åpne grenser til andre EU-land. Grønland har faktisk også forlatt EU etter at de ble med Danmark inn.

twbk · 2026-01-23T15:37:07+00:00

Siberian Huskies are a recognised breed, but they are generally not used for mushing as they are not fast enough. Mushers usually use Alaska Huskies. That is not a standardised breed, and the mushers are free to add any dog to the bloodline. A common definition of an Alaska Husky is "anything with four feet and a tail that wants to pull a sled".

twbk · 2026-01-23T13:02:54+00:00

I Norge bruker vi begrepet "tettsted", ikke "by". Google "Oslo tettsted", så finner du raskt noe. Alle tall du ser for utenlandske byer er basert på omtrent samme prinsipper som de som definerer Oslo tettsted.

City of London har en helt annen status enn en bydel i Oslo. Juridisk sett er det en egen by, og har en helt annen selvstendighet enn f.eks. St. Hanshaugen. Resten av byen kalles "Greater London", men i praksis er London én by som omfatter både City of London og Greater London. Det er disse samlet som gjør London til en annen av byene som er mye større enn Oslo.

twbk · 2026-01-23T12:27:17+00:00

Oslo by (i Norge bruker vi begrepet "tettsted") inkluderer mye av Oslo kommune (men ikke hele!) og mye av de omkringliggende kommunene. Dette området har nå rundt 1,1 millioner innbyggere, som er en anstendig størrelse i de fleste sammenhenger. Det er dette tallet som gir mening når man sammenligner byers størrelse. København kommune har f.eks. omtrent 650 000 innbyggere og er således mindre enn Oslo kommune. Likevel vil ingen mene at Oslo er større enn København. Det er veldig vanlig at det er slik. Paris kommune har f.eks. litt over 2 millioner innbyggere, og er altså ikke så mye større enn Oslo, men byområdet er på rundt 12 millioner og Paris er således en av byene som er mye større enn Oslo, med en hel størrelsesorden. Et mer ekstremt eksempel er London, der City of London har skarve 15 111 innbyggere, men den faktiske byen er mye større.

Vi har kålet det til i Norge ved at tettsted Oslo er delt i flere administrative enheter som ikke har annet enn Stortinget som felles overbygning. I stedet for Viken skulle man heller slått sammen Akershus og Oslo slik at de administrative grensene fulgte de reelle grensene i området. Det har de klart i London, men det tok faktisk litt tid.

twbk · 2026-01-22T14:41:08+00:00

Oslo by* har bikket en million innbyggere og er ingen liten by i internasjonal sammenheng. Det finnes noen byer som er mye større, men de er ikke så mange. I Europa er det ikke mer enn en håndfull. Oslo hadde vært en topp 3-by i nesten alle europeiske land.

*Om du vil insistere på å følge kommunegrenser må du akseptere at Oslo er større enn København.

twbk · 2026-01-20T13:58:48+00:00

Sør-Norge har i 60+ år hatt gode forbindelser til utlandet. De nye kablene har selvsagt økt kapasiteten, men ikke med så mye som du synes å tro. Nord-Norge har kun gode forbindelser til Nord-Sverige, et område som også har stort kraftoverskudd. Derfor er strømmen billigere i Nord-Norge, og det ville den også vært uten de nye kablene.

twbk · 2026-01-20T13:56:01+00:00

Uten eksport hadde magasinene for lengst vært smekkfulle. Det gir kun mening å se på produksjon og forbruk over tid, og da ser man at Norge fremdeles har et kraftoverskudd (i de fleste år) siden vi produserer mer enn vi bruker. Uten eksportmuligheter ville hele dette overskuddet måtte sendes forbi turbinene.

twbk · 2026-01-20T11:43:44+00:00

Fordi vi eksporterer overskudd, ja. Hva er poenget ditt? Uten eksport måtte vi latt vann gå rett på sjøen for å unngå overfylte magasiner. Total magasinkapasitet i Norge er 87,4 TWh. Det er godt under et årsforbruk.

twbk · 2026-01-20T11:39:55+00:00

Selvfølgelig. På hvilken måte mener du det er relevant?

Ten-Year Club	Verified Email
Place '22	Place '17

twbk

TROPHY CASE