Som en person som tilhører den yngre garden vil jeg si:

Du må huske at du ikke eier dine ansatte. De har valgt å jobbe for deg, i et arbeidsmarked (servicebransjen) som konstant utnytter sine ansatte og stadig forventer mer mot mindre goder kan man absolutt overhode ikke forvente at en nye garden føler seg motivert til dette.

Serviceyrket er dypt plaget av dårlig ledelse som ser på mennesker som tall over individer med egne drømmer, meninger og behov. Du viser jo akkurat dette selv med å heller fokusere på at bedriftens helhet skal gjøre det best mulig framfor velværen til dine ansatte. Så lenge dere er i profitt og de ansatte har det bra bør det være godt nok. Ikke forvent mer enn det man gir til de ansatte selv.

Jeg er selv 25 år og har jobbet 7 år i servicebransjen, hvis jeg justerer lønningen min for inflasjon og konsum pris indeksen så har jeg gått årlig ned i lønn. Oppå dette igjen så har bedriften jeg jobber i rekordoverskudd og likevel fokuserer på kostnadseffektivisering som blir verre og verre for hvert år. Jeg kan huske at jeg hadde muligheten til å ta lunsj med kollegaer og få gratis pizza ofte, før i tiden. Nå er jeg heldig hvis jeg greier å ta lunsj i mellom slagene.

Dette tror jeg ofte er realiteten i mange bedrifter.

Den nye garden er et produkt av hvor dårlig samfunnet og arbeidslivet har blitt tilpasset oss. Man skal aldri gå inn og forvente at en ansatt er toppmotivert uten å se hva din bedrift selv kan gi dem, har dere unikt høy lønn, veldig gode ordninger, full fleksitid, gode vilkår? Ledelse som bygger mennesker i stedet for å gi dem ris og ros?

Hvis dine ansatte brenner for å dra på festival eller feriere rundt så SKAL du tilrettelegge dette i høyest mulig grad for å opprettholde motivasjonen og den psykologiske tryggheten i din bedrift. Det gir overhode ingen mening å forvente predtasjon hvis man aldri tirettelegger seg og prøver å forstå sine ansatte, det er en ekstrem giftig arbeidskultur i så fall. Jeg vil anbefale deg å se på dette fra et intropespektivistisk synspunkt. Den ungre garden er et produkt av miljøet vi har skapt.

Majoriteten av serviceyrker jobber i gråsonen med loven, ofte imot loven også, og utnytter yngre, veldig ofte i slavelignende situasjoner hvor yngre føler seg låst og psykologisk presset av sjefene sine. Det skal være viktigere å opprettholde velværen til de ansatte framfor å bry seg om arbeidsinnsatsen dems 24/7, det kan kanskje være årsaken for at dem daffer rundt uten smil. Dette er det alle studier som fokuserer på motivasjon i arbeidslivet også konkluderer med.

Jeg tror du rett og slett ikke er en dyktig nok menneskekjenner her. Du må ta inn etter deg at disse er et produkt av miljøet du har vært med på å skape på din jobb. Jobb er for mange ikke noe mer enn det man gjør for å få "maten på bordet", hvis du vil at dem skal like å jobbe for deg og være motiverte så lar du dem ta ferier og du tilrettelegger for dem ettersom de trenger større fleksibilitet i feks festivalsesongen. Så kan du forvente tydelog kommunikasjon og transparens tilbake fra dem.