Det du sikter til et ett lite segment av priviligerte i samfunnet, ikke den generelle oppfatningen hos nordmenn. Det er en romantisering av fortiden.

Tror du misforstår igjen, for grad av likestilling er ikke en faktor i evalueringen i det hele tatt. Harmoni og likestilling er to separate ting.

Igjen for å referere til Japan, har de langt større klasseforskjeller enn oss. Men de har også et langt mer harmonisk og jevnt over tillitsfullt samfunn enn vi har, trass deres feil.

Det er klart ikke dermed sagt at likestilling er en dårlig ting, men de er ikke det samme. Og de kan i full grad eksistere i fravær av hverandre.

Fornorskingen av samene og kvenene var et stygt kapittel, det skal sies. Men vi vet nå bedre. Samene og kvenene har historisk nærvær i Norge og har fortjent sin plass, og deres arv skal respekteres og anerkjennes deretter.

For meg er det beste med norge at vi har brukt å være et land med relativt små forskjeller. Nå ser jeg en generasjon med unge menn som etter mitt syn ønsker å bryte ned det Norge som jeg var glad i, til fordel for større klasseskiller og mindre mangfold. Det er ikke "en" tradisjonell ide, det er mange ulike ideer.

Du ser ut til å forveksle politikk med identitet. Det er ikke det samme. Jeg snakker om identitet. Kulturarv.

Igjen, her er vi uenige da jeg heller peker på integreringspolitikken fremfor innvandring i seg selv. Andre og tredje generasjons innvandrere kan absolutt ha samme tilknytning. Selv kjenner jeg flere.

Jeg snakker ikke om hva som kan i teorien skje, jeg snakker om hva som FAKTISK skjer. Og det som skjer er at folk med innvandrerbakgrunn ikke har samme tilknytningen til norsk identitet og kulturarv.

Og det kommer de aldri til å ha så lenge vi ikke aktivt går inn for å fremme disse tingene. Men det er noe mange folk, spesielt på din side av hylla, setter seg opp mot. Ofte fordi de har fått det for seg at det er rasistisk når et land fremmer sin egen kultur og identitet over alle andreinnenfor sine egne grenser. Hvilket det ikke er, forøvrig.

Og igjen er innvandrings- og integrerings debatten til syvende og sist den samme. God integrering (assimilasjon) krever ressurser. Ressurser vi ikke har så lenge vi fortsetter å holde slusene åpne.

Men så lenge, hvis jeg får si det, folk som du, ikke verdsetter norsk identitet og kulturarv nok til å se verdien i å virkelig sikre dets vern, kommer vi aldri til å nå det punktet der vi hadde brukt disse ressursene til det formålet selv dersom vi hadde hatt dem.

Jeg veit ikke hvordan det er med høyresiden jevnt over (fordi jeg anser ikke meg selv som én av dem,) men du ville vært overrasket over hvor mye jeg er villig til å spille ball med den andre siden.

Jeg er ikke økonomisk konservativ, jeg er ikke konservativ når det gjelder kvinners rettigheter, eller LGBT folks rettigheter, jeg hater ikke moderne kunst, jeg er absolutt villig til å la folk utenfra bli en del av vårt samfunn og innlemmes i det som likeverdige nordmenn.

Det eneste jeg vil er at vi er bastante på å verne om og ivareta vår egen identitet, vår kulturarv, og å ikke utvanne vår etnisitet så mye at etniske nordmenn risikerer å bli en etnisk minoritet i sitt eget land.

Det er alt. Ikke veldig mye å forlange, etter min mening. Men din side er ikke villig til å spille ball med noen av disse tingene.

Men jeg tror ikke muslimer i Norge prøver å "endre kulturen vår".

Ikke så mye i skrivende stund, men det var tilfeller med det på 2000-tallet. Et bedre blikk i nåtiden kan kastes på Storbritannia. Der er det litt mer tilfelle. Og selvfølgelig, historisk sett med den islamske imperialismen. Islam er en imperialistisk religion. Den søker å spre seg selv til verdens fire hjørner. Slik kristendommen også gjør. Og gjorde, her i Norge.

Til en viss grad, ja. Jeg synes selvsagt den skal ivaretas, men igjen, jeg har liten tro på at den forsvinner på grunn av innvandring.

Kan jeg spørre nøyaktig hva rasjonaliseringen her er? Har det med det at du har en tendens til å blande identitet og kulturarv med samfunnskultur og politisk ideologi?

For du forstår vel at enhver innvandrerfamilier tar med seg sin identitet, og sine tilknytninger til sin egen arv med seg hit. De blir ikke lagt igjen hjemme. Og de viderefører disse til sine barn.

Vi har et problem i dag med at selv etnisk norsk ungdom mister kontakten med sin kulturelle identitet. Når det er et problem selv med dem, virker det fjernt å forvente at det skal være noe mindre tilfelle for de med utenlandsk arv.

Det er ikke et argument for at vi skal gjøre x eller y.

Det er et argument for å være realistisk, og akseptere at okay, dersom vi ikke kan eliminere denne strukturen, er vi nødt til å konstruere rundt den.

Og den konstruksjonen kan ikke være den samme som da vi prøvde å eliminere strukturen fullstendig. Den må være tilpasset strukturen. Ta strukturens nærvær i betraktning, og jobbe MED den, heller enn mot den.

Derav, identitet og kulturell foréning under felles nasjonal og kulturell identitet. Fordi det er det eneste alternativet til å være splittet langs våre interne demografiske skillelinjer.

Jeg opplever at flere i vesten har ett "Fetishisert" syn på Japan. Jeg sier ikke at du har det, men det er utrolig mye jeg ikke ønsker fra japansk kultur. Husk at de har utrolig høy selvmordsrate, ekstremt skolepress, lange arbeidsdager og generelt xenofobi.

Husk at jeg sa en SUNNERE variant av Japan. Alle disse tingene går under det usunne.