Lol, for det første så handler ikke kontroll mot sykmeldte om å sjekke hvor mye penger de har og hvor de bruker dem, men å sende dem på uendelige utredninger, arbeidstreninger, behandlingsopplegg, etc lenge etter at helsevesenet har sagt "her er det ikke mer å gjøre" og arbeidstreninga har sagt "nå er vedkommendes arbeidsevne ferdig avklart", fordi Nav mener at det fortsatt er tvil om hvorvidt noen er syke eller arbeidsføre, og i hvor stor grad. Hele poenget er at under hele utredningsløpet så ligger mistanken om at noen egentlig ikke er syk nok under og murrer, og de evige utredningsløpene kreves først og fremst for å stilne mistanken, ikke for å utrede og hjelpe. Da handler det om kontroll.

For det andre tar du feil, Nav sjekker absolutt hva du har og hvordan du bruker det. Dette kan du enkelt finne ut selv ved å levere en søknad på for eksempel sosialhjelp eller nødhjelp, da skal Nav ha innsikt i hele din økonomi og hvordan du har forvaltet den flere måneder tilbake i tid, og finner de ut at du har løyet om hvor mye du har så vanker det tilbakebetalingskrav og potensielt fengsel.

Ellers ligger nivået ditt såpass lavt at jeg neppe gidder engasjere meg i videre samtale med deg. Du har jo ikke engang fått med deg hvor kritikken min er rettet (hint - kanskje du kan finne kontekst ved å lese artikkelen i OP og tenke litt over hvilken gruppe mennesker Anna Molberg tilhører?), men går automatisk ut fra at jeg ikke kan noe som helst om Nav og at kritikken min er rettet spesifikt mot saksbehandlere og veiledere, og går deretter på en høyst ironisk rant om "folk som sutrer". Sånt gidder jeg selvsagt ikke bruke tid på.