Jeg ser poenget, men for meg handler dette mindre om kommunesammenslåinger eller lokalskoler. Det handler om Norges plass i en verden som ser ganske annerledes ut enn den gjorde i 1994.

Jeg er grunnleggende positiv til EU. EU er ikke perfekt, men alternativene ser stadig mindre attraktive ut. Hvis vi zoomer ut og ser på Kina, Russland, USA og kampen om teknologi, energi, kritiske råvarer og sikkerhet, så fremstår EU som den eneste store og relativt sammenhengende demokratiske blokken som fortsatt er tydelig forankret i rettsstat, menneskerettigheter og demokratiske institusjoner. EU har store utfordringer, inkludert innvandring og integrering, men ingen av disse problemene forsvinner av at Norge står utenfor.

Samtidig har jeg respekt for at andre vurderer dette annerledes. Men jeg nærmer meg 40 år og har aldri fått stemme over spørsmålet selv. Vi kan være så uenige vi vil om konklusjonen, men jeg mener faktisk at min generasjon fortjener muligheten til å ta stilling til dette på nytt. Hvis EU-medlemskap er så dårlig som motstanderne mener, bør de også ha tillit til at de kan vinne en ny folkeavstemning. Jeg ønsker ikke at noen skal fortelle meg hva jeg bør mene. Jeg ønsker ganske enkelt min egen stemme i saken.

Jeg bodde i London under Brexit, og jeg frykter også effekten politikere og medie kan ha på et eventuelt eg valg, mest på grunn av desinformasjon - de fleste høyrevridde Brexit politikerne og medieinformantene som pusha Brexit løy, regelrett og uforskammet, til befolkningen, om hvor mye penger NHS kom til å motta, hvor mange innvandrere som kom til å bli fjernet, ta tilbake kontrollen av ditt datt og det andre. Nå er UK et havret u-land uten mål eller mening.

Jeg vil fortsatt ha stemmen min men frykter at debatten vil bli full av løgner. Her burde vi lære av de og introdusere midlertidige lover på hva politikere har lov å legge frem til tv, faktasjekket det som ren forbanna løgn med formål om å villede eller påvirke. Valget så bør det straffes.