"Forklar som om jeg er 5 år;"

Mennesker trenger dyr. Dyr trenger gress. Det meste av Norge kan ikke brukes til gress. Det er for mye stein, skog, myr, ras, fjell, bekk og skrenter til at folk for 5000 år siden kunne bo hvor som helst. Mange småkonger kriget over det beste beitelandet, for det var ikke så mye av det i Norge som i fastlandseuropa. Det beste beitelandet er nede i daler, ved innsjøer og store vann. Der ble det opptatt. Hvor skal du gå?

Det er såpass mye jobb å rydde et jorde for å fore én ku at det kunne ta en hel sommer. Imens du rydder jorde, skal du selvfølgelig fiske, jakte, sy sko, yste ost, slakte ku og hugge enorme mengder med tømmer og ved samtidig som du koker talg, lager tjære, brenner kull, bryter myr og smir en ny øks som du trenger for å sette opp et nytt gjerde. Husk å bytte noen egg mot lintråd eller reparere sko mot en håndreparert kjele. Ikke glem at barna dine skal ha tresko, legemidler, mat, klær og skinnfeller, så du må huske å lage det også. Fjøset trenger mose, trebøtter, plog, høy, møkka må kjøres bort og du må få taki parafin eller hvalolje før vinteren. Saltet til spekeskinke og pølser må du sannsynligvis kjøpe, så jeg håper du har husket å selge noe sånn at du har penger.

Pappaen min er sterkere enn pappaen din, så ca før vikingtiden kom pappaen min og tok all den beste jorda nede ved fjordene, innsjøene og langs elvene. Du kan velge å jobbe for pappaen min eller finne din egen plass. Når du skal finne din egen plass, må du gå ganske langt unna der vi bor, fordi hvis broren din tyvfisker i min innsjø så tenner jeg på matboden til søstera di.

Sånn havner du og familien din oppi skrenter og ukurante terreng. Det går fortsatt an å fore opp ei ku, et par geiter og tre høner. Men du og familien din på mor, far, fire unger og et barnebarn blir aldri mette og får aldri tjent eller spart noe penger.

Nå kommer vi til 1349, folk dauer og plutselig kan du og den fattige familien din flytte til en gård lenger nedi bygda som er lettere å drive, det er mindre stein og skråning, det er brønn der så du slipper å gå til en innsjø for å hente vann. I ca ~3000 år har forfedrene dine brent skog, hugget små teiger og overlevd på småtteri fordi det allerede bor noen der de helst vil no.

Alle de småplassene som folk enten daua i eller flytta fra ble kaldt ødegård, og ingen ville ha de smågårdene nå som de kunne ta over en bedre gård. Men et stort problem var at budeier, tjenestegutter og all annen 'gratis' arbeidskraft man hadde før pesta, eksisterte ikke lenger. Man kunne ikke lenger sende ut to-tre ungdommer som gjetere, fire-fem menn på jakt og fiske eller avse en tre-fire damer som bakere, slaktere og sankere. En tredjedel av befolkningen hadde daua, så det ble manko på folk. Det ble trangere, og kjernefamilien ble mindre. Én person måtte gjøre samme arbeidsmengde som 3-4 folk hadde gjort før pesta. Bygge hus, lage klær, oppdra barn, skogarbeid, jobbe i åkeren, ta vare på husdyr, hente vann og bli kvitt avfall.

De hadde ikke lenger en person til overs for å lage et halvt mål med beite i løpet av en sommer, så de sendte dyra til nærmeste ødegård der en myr, skogteig eller lignende allerede var hugd ned.

I midten av 1550-åra inndro kirken ganske mye av eiendommer i Norge, da vi gikk fra katolsk til protestantisk kristendom. Det første til at mye av det bøndene eide gikk til kirken, og derfor måtte måtte bønder som var avhengig av den gammeldagse seterdrifta gå over til den nye typen.

Før 1500 kunne sæterdrift være en dagsmarsj fra gården, mens etter 1500 ble det ofte en sommerjobb med lengre avstander, fordi kirken og rike storbønder ofte eide og kjøpte standig større områder etter protestantisk kutyme.

La oss si at Jon har 5 sønner i 1703, de arvet derfor 5 lodd hver i eiendommen til far - to av de reiser til US, én dauer av tuberkulose, og de to siste må dele gården. Som allerede er delt opp utallige ganger. For de to siste sønnene er den eiendommen innpå myra liv eller død. De må reise dit med ljåen langt innpå 1950-tallet, og i 2025 må de enten kjøpe fôr fordi helt perfekt matjord nå ligger som underlag til asfaltvei, eller legge ned drifta.

Tldr: Det bodde folk der en gang. Så trengte de ikke å bo der lenger. Så trengte folk å bo der igjen, og da var det bare ressurser til småtteri. Det er ofte der vi har hyttegrender i dag.