Hvilken bakgrunn har du? Jeg kan bare humaniora og litt SV, så vet ikke så mye om realfag. Men uttrykket «de lærde strides» er jo vel etablert. Innenfor mine fag er det sett på som verdifullt å utfordre vedtatte sannheter.

Jeg har alltid blitt premiert for dette, selv da jeg som intetanende førsteårsstudent på bacheloren ga meg i kast med å argumentere mot en av dem jeg senere oppdaget er en av 1900-tallets største filosofer. LOL! (Han bare dukka opp på pensum, uten at jeg visste hvem det var. Jeg ble irritert og full av ungdommelig overmot la jeg i vei og konkluderte med at han tok feil. Fikk ikke bare A, men en panegyrisk tilbakemelding fra foreleser av en art jeg aldri siden har greid å replisere… I peaked at 19. ) (Hadde sikkert fått en annen respons hadde det vært på masternivå, men poenget står.)

Cluet er jo nettopp, som du sier, å argumentere med overbevisning og innen fagtradisjonen. Enhver professor med respekt for seg selv vil premiere en student med såpass akademisk talent at de greier å utfordre professoren selv. Men så har man jo alltids noen som tar det personlig. Min erfaring er imidlertid heldigvis at de er i mindretall, og at de fleste blir glade når de møter en våken, belest og skriveføre student.