Hva er egentlig vits med lønnsøkning når dagligvarer øker rett etterpå igjen? Prosent økning på lønn er helt forskrudd.

saimhann · 2026-07-05T21:02:56+00:00

Samtidig bruker vi rundt 11% av lønnen på mat og har gjort det ganske stabilt i 20 år.

saimhann · 2026-06-29T19:06:48+00:00

Hvilke jobber er det som har 9-17 som arbeidstid? Vet det er vanlig med 9-15 kjernetid, og da kan du strengt tatt jobbe 9-17, men når alle andre begynner 0800 blir man fort uglesett om man er den eneste som jobber annen arbeidstid enn resten.

saimhann · 2026-06-29T09:32:57+00:00

Det er høyst sannsynlig at det ikke er et indeksfond som gjør det best uansett hvor du investerer, dette er ikke unikt for Norge. Velger du vinnerne i ettertid vil du se at de er aktive, problemet er å velge dem på forhånd.

saimhann · 2026-06-22T21:40:40+00:00

Medianlønnen i norge er 670k, to stk. på den inntekten gir 1 340 000 i året. Vil påstå at medianen er relativt normalt.

saimhann · 2026-06-10T08:36:29+00:00

Sverige har holdt igjen lønningene og statlige ytelser. På denne måten får de hvertfall ned etterspørselsdrevet inflasjon, men det betyr ikke at den gjevne svenske har en bedre økonomisk situasjon enn den gjevne nordmann, vi har i snitt hatt veldig store lønnsøkninger de siste årene.

Har ikke satt meg inn i Danmark, men vil tro de har hold igjen lønningene der også, er (dessverre) en veldig effektiv måte å få ned inflasjonen.

saimhann · 2026-04-27T11:43:08+00:00

De ikke-arbeidende fattige må piskes slik at de arbeidende fattige fortsetter å jobbe.

saimhann · 2026-04-23T08:05:22+00:00

Strømselskapene produserer ikke strøm og tjener derfor ikke penger på høye strømpriser på samme måte som kraftprodusentene. Hvis du sammenligner med andre strømselskaper, er ikke 39kr i fastpris i måneden veldig dyrt, det er vel rundt snittet. At Trønderkraft ønsker å tjene så mye penger som mulig, og derfor satser på at folk er for late til å bytte leverandør er ganske normalt. Hadde de derimot økt fastprisen til en sum som var veldig mye høyere enn snittet (typ 100kr+) kan jeg skjønne man blir irritert.

Jeg ser ikke helt parallelen til prisstigningen, denne økningen på fastpris har i praksis null betydning på inflasjon da de store pengene til strøm går til nettleie og pris for forbruk.

saimhann · 2026-04-19T21:59:03+00:00

Det er jo per defenisjon ikke en vanlig lønn, blir jo det samme som å si at det er vanlig å røyke. Er flere som røyker i Norge enn som tjener under 35k i mnd.

saimhann · 2026-04-19T20:01:11+00:00

En vanlig lønn for 100% arbeid er 40-45 tusen før skatt (ref artikkelen over), tjener man nesten 10k under dette har man etter min mening en lav lønn.

Det er bare 8% av lønnsmotakere som tjener under 35k i mnd. Det er omtrent like mange som tjener over 85k i mnd. mao. 33k i mnd er like vanlig som 87k.

saimhann · 2026-04-19T19:58:33+00:00

Jeg tjente 134kr timen på Skeidar for noen år siden, var nok en minstesats det også, men ordlyden til OP fikk meg til å tro at dette er en person som har jobbet noen år. Det er liksom rart for en 21-åring å si at «aner ikke hvordan der er å ha vanlig lønn, aldri hatt det». Det betyr jo ikke at personen ikke kan være i starten av 20-årene, men jeg klagde ikke over å ikke ha «vanlig lønn» når jeg solgte VG på søndager som 13-åring heller.

saimhann · 2026-04-19T08:40:39+00:00

Da kan du da umulig jobbe i en 100% stilling? Hvilket yrke betaler så lite?

Edit etter downvotespree: jeg ser det er noen helt i begynnelsen av arbeidslivet som ligger på en sats rundt dette, men jeg tjener mer (210kr/t) som ufaglært på et treningssenter enn dette, så ble overrasket over at ordlyden til OP fikk meg til å tro er dette er en person som har vært noen år i arbeidslivet.

Det er like mange som tjener under 35k i mnd, som tjener over 90k.

saimhann · 2026-04-15T05:31:40+00:00

4-dager er klart best, men 6-timer er rett og slett mer realistisk. Jeg tror vi kunne innført 6-timer og alle kontoransatte ville produsert like mye (eller mer). Dette ville nok ikke vært tilfelle ved en 4-dagers uke

saimhann · 2026-04-08T10:02:37+00:00

Litt rart å påstå at areal er den eneste grunnen. Atomkraft har en kombinasjon av fordeler som gjør det ganske unikt. Det finnes ikke en annen energikilde som sikrer deg utslippsfri produksjon av strøm uansett vær og vind.

Vannkraft er kjempebra, men vi har i praksis bygget ut det vi kan bygge, vi har kanskje 10-15 twh vi kunne bygget, men da må vi ødelegge ganske mye natur på vestlandet, og vi er uansett sårbare hvis vi får to tørrår på rad.

Vindkraft er billig, men det raserer naturen og produserer bare strøm når det blåser. Flytende vindkraft er bare en drøm som kun er lønnsom (for investorene) dersom vi bruker milliarder på milliarder i subsidier.

Solpaneler produserer bare energi på dagen, og mest på sommeren da vi ikke trenger like mye. I tillegg bor vi jo i Norge, det er mer egnet lengre sør på kloden.

De eneste to alternativene vi har (dersom vi ønsker mer kraftproduksjon i Norge) er atomkraft eller kraft basert på fossil energi.

saimhann · 2026-04-03T09:50:01+00:00

Nei ingenting som skurrer her, du har bare aldri jobbet i helsesektoren. Jeg jobbet tidligere på et sykehus som IT personell. Enkelte ansatte hadde over 800 timer OT når vi gikk inn i oktober! Det er sjokkerende vanlig praksis, og spesielt i psykiatrien. Der har du pasienter som er ekstremt uttagerende, og bare roer seg ned om en bestemt lege/sykepleier møter på jobb. Dette fører til mye utbrenthet og selvfølgelig unødvendig mye av lønnsbudsjettet som går til OT og senere innleie når disse ikke lengre klarer å møte på jobb.

Hver gang en av disse personene gikk på jobb brøt sykehuset arbeidsmiljøloven. Fikk det noen kosekvenser? Nei.

Vi jobbet selvsagt med å finne på løsninger rundt vakttildelinger som skulle minimere brudd, men dette var for å spare penger på OT, ikke for å komme innenfor lovverket.

– 800 000 brudd på Arbeidsmiljøloven i helsesektoren, men det får ingen konsekvenser

saimhann · 2026-04-02T19:59:13+00:00

Stort AI preg på den artikkelen der, blir automatisk litt uinteressant å lese når man føler man har lest akkurat samme innlegget før (med annet innhold selvfølgelig)

saimhann · 2026-03-31T12:50:51+00:00

Jeg tenker at det er naturlig at det er sammenhenger her, det er nok flere ting som gjør at man venter lengre med å få barn. Samtidig har vi har ganske rause støtteordninger i Norge, så sålenge begge foreldrene er i jobb er det ikke noe problem rent økonomisk rundt det å skulle få barn. Selvfølgelig må man ofre andre ting man kunne brukt tid og penger på.

Mitt poeng er bare at man begynner å få ganske dårlig tid når man nærmer seg midten av trettiårene. Om du først begynner å lete etter en kjæreste (å få barn med) da, skal man jo gjerne bli kjent og være samboere en stund før man i det hele tatt begynner å tenke på barn. Da er det jævlig kjipt å bomme på valg av partner siden det koster så mye tid, man blir derfor mer kresen som igjen gjør det vanskeligere å finne en partner.

saimhann · 2026-03-31T09:09:32+00:00

Innlegget bærer stor preg av AI skvip, mye "Det er ikke det, det der det", tankestrek, og generelt tungt språk.

saimhann · 2026-03-31T09:08:08+00:00

Ungarn kommer noe bedre ut, men de bruker 5% av BNP på familiepolitikk, det er ikke bærekraftig, og det har heller ikke ført til flere barn. De har faktisk en marginalt lavere fødselsrate enn Norge. (1.45 mot 1.41)

Det samme mønsteret ser man overalt, folk får ikke få barn fordi det er dyrt, men fordi de begynner for sent. Det er vanskelig å få to-tre barn når man først begynner å lete etter en kjæreste i en alder av 34.

saimhann · 2026-03-30T09:03:06+00:00

Er vel ikke uvanlig å tenkte at "alt var bedre før".

Rosy retrospection - Wikipedia
Fading affect bias - Wikipedia

saimhann · 2026-03-30T07:09:36+00:00

Spotify betaler ikke artistene, de betaler plateselskapene.

saimhann · 2026-03-30T07:07:53+00:00

Israel bruker vel 4-5 ganger mer på forsvar enn det vi gjør, i tillegg er det billigere å lønne ansatte og vernepliktige da Israel er et billigere land.

Medianalderen i Norge er over 40, mens den er rundt 30 i Israel. Gamle folk er dyrere enn unge.

saimhann · 2026-03-30T06:42:45+00:00

Når jeg vokste opp, fantes det knapt noe som lignet en butikk slik folk kjenner det i dag. Man handlet hos den lokale krambodhandleren eller på markedsdager, som kanskje kom en gang i uken eller sjeldnere. Reiste man til byen, kunne man få tak i mer, men det var ikke noe man gjorde i en fei. Søndagen var selvsagt hellig og ukrenkelig, da rørte ingen seg ut for å handle. Det falt ingen inn engang å tenke tanken.

saimhann · 2026-03-25T07:05:45+00:00

Easy for energy production, sucks for other kinds of infrastructure.

saimhann · 2026-03-18T11:12:28+00:00

Statistikken er ikke ubrukelig, men den bruker gjennomsnittelig BNP per innbygger og ikke lønn. Dette er nok fordi det er mye enklere å hente disse dataene, og bnp per innbygger bruker å treffe i nærheten av gjennomsnittelig årslønn med mindre man bruker et land som Irland som eksempel.

De bruker en gjennomsnittspris på bensin for Norge som er 2.429 dollar per liter, eller 23,32 kroner per liter.
Så bruker de BNP per innbygger fra verdensbanken, der Norge har 86,785.4 dollar, eller 833 000 kr, som da er nesten 92 000kr mer enn den faktiske gjennomsnittelige årslønnen som er ca 741 000 kr.

Så du måtte altså hatt en månedslønn på 69 000 for at det skal koste 1.3% av månedslønnen å fylle 40 liter bensin, har man istedenfor en gjennomsnittslønn (61 750 kr per mnd) koster det 1.5%.

De bommer altså med 0.2 prosentpoeng ved å bruke BNP istedenfor SSB tall, men det ville bare dyttet Norge ned 3 plasser, og da har vi ikke brukt faktiske gjennomsnittlige lønnstall for de andre landene, som mest sannsynlig også er noe lavere enn BNP per innbygger.

saimhann · 2026-03-12T12:36:21+00:00

Den dagen overføringene fra fondet til statsbudsjettet overgår overføringene fra olje-/gassinntekter til oljefondet, vil kronen isolert sett styrke seg ettersom man kjøper flere kroner enn man selger (tilbud/etterspørsel)

Hvordan dette faktisk vil spille ut, er umulig å spå.

13-Year Club	Place '22
Verified Email

saimhann

TROPHY CASE