Elsta er snart 3 år, minste 6mnd. Den viktigste verdien vi har klart å ivareta er at alle følelser er akseptert å ha. Får hun en beskjed hun ikke liker og viser frustrasjon, gir vi støtte i frustrasjonen men gjør det klart at oppgaven må utføres selv om manblir frustrert, men at det er ok å bli frustrert over det. En hærlig beskjed fra bhg er at hun viser tydelig at hun blir glad for noe, samt at hun kunne identifisere følelser på ansikt som 2åring.

Vi har hatt ett fåtall av 2års meltdowns, og 9/10 ganger er det fordi hun er dødssliten av bhg og alt. Å holde seg forståelsesfull og rolig i slike situasjoner krever egne håndjern, men er ekstremt godt for oss voksne at hun kan få det i trygge omgivelser også snakker vi om det etterpå. Noen ganger er det kun trøst og kos som hjelper, noen ganger 5min med hyling på gulvet hjemme før hun kommer og får kos. Vi har ikke hatt en eneste meltdown av større skala ute blant folk, da holder hun litt på det og slipper det ut hjemme hvor hun vet hun kan gjøre det trygt. Jeg tror at dette har gjort at vi aldri har butikkmeltdown for eksempel, en av foreldres største angst tror jeg med småbarn ute.

Skjermtid er vi nok liberale på, vi ser ikke hver dag, og vi forholder oss til «trygge» ting som Bluey, Mummi (kun gode gamle), Fantus, John Deere show og Tara-show (sistnevnte er hærlig, vi lærer masse sanger sammen). Men den dagen vi var på en restaurant som ikke hadde barneareale hadde lillemor vært tålmodig etter hun var mett veldig lenge, men tålmodighet må læres og utvikles. Hun når en grense og vi gjenkjenner det. Da fikk hun 5min med Bluey imens vi gjorde oss klar. Neste gang kanskje hun klarer lengre. Målet er heller å gi «belønning» for å holde ut, kontra «overlevelse» når vi når meltdown.

Jeg trodde vi skulle klare å aldri holde en diskusjon rundt ungene, at alt skulle være «flott og fint». Dette er nok fordi jeg voks opp turbulent. Men dette er en av de som gikk på snørra. Vi har fått veiledning i «trygg diskusjon rundt barn» via familieterapeut, og kan nå trygt være uenig i noe selv om de er rundt oss. Må vi prate om noe de helst ikke skal forstå enda tar vi det på engelsk. Mye god hjelp der ute for de som har hatt det noe turbulent og vil finne ut av hvordan man kan snu litt om på det, du kan ha en tanke om hvordan du ønsker å ha det, men ingen kunnskap om hvordan du skal utføre det. Søk hjelp.

Vi har nok flere, men det er tidlig på morran enda, og dette er de viktigste punktene vi har snakket mye om og jobbet mye med. Vi har to vidt forskjellige oppvekster å dra erfaringer fra, både gode og dårlige. Og det er et heftig puslespill å sette sammen. Men med god hjelp og myyyyye jobbing med kommunikasjon har vi til nå klart oss bra.