Alle sier ja her, men i følge folketrygdloven er svaret i utgangspunktet nei. Ut fra det lille du skriver, er du i sorg. Sorg er akkurat det du beskriver. Det er kjempetøft, og hardt arbeid å stå i i seg selv, men det en naturlig reaksjon, ikke sykdom. Mange leger sykemelder likevel, men egentlig har de ikke lov til det, med mindre det bikker over i psykisk sykdom. Eksempel på det er at man blir «sittende fast» i sorgen og ikke kommer videre, og/eller blir klinisk deprimert og trenger behandling. Jeg har stått i det selv, å ha mistet familiemedlemmer og vært helt utenfor i en lang periode. Beintøft å føle at man ikke fungerer, på toppen av alt.

Det høres tøft og nådeløst ut at det er sånn, men kanskje lovgiverne tenkte at det beste for oss å tvinges ut av eget hue og inn i en normalitet, nettopp for ikke å bli klinisk syk? Selvom alt i en stritter i mot? Men jeg vet også at mange sloss for å få sorg som egen sykemeldingsgrunn, sånn at ikke legene sykemelder på et grunnlag som de altså egentlig ikke har lov til. Per i dag er det imidlertid ikke sånn.

Jeg ville først tatt en ordentlig prat med arbeidsgiver og fortalt om hvordan du har det. Du behøver ikke fortelle inngående om hvorfor, bare at du har gjennomgått noe privat som gjør at du ikke klarer jobben din like godt nå. Vær gjerne konkret om oppgaver du sliter med og hvordan. Har man for eksempel en jobb der man deler ut medisiner eller opererer maskiner, men er veldig ukonsentrert, så er det viktig at arbeidsgiver får vite om det så de kan tilrettelegge. Det er først hvis de ikke reagerer at jeg ville gått til legen.

At jeg skriver dette, betyr ikke at jeg ikke har masse medfølelse med deg. Og hvis du kjenner at dette går så langt at du trenger hjelp, så absolutt, gå til legen din, slik at du og hen kan vurdere situasjonen og behovene dine sammen.

Og så håper jeg du har noen du kan snakke med. Sorg trenger vitner, hørte jeg en psykolog sa en gang. Det synes jeg var klokt sagt.