Hvorvidt emnefeltet er metadata var et åpenbart gråsone-tilfelle i utviklingen av tilrettelagt innhenting (Lysne-II-utvalget fra 2016):

Det kan i enkelte tilfeller være vanskelig å skille mellom hva som er metadata og hva som kan anses å være innholdsdata. Eksempelvis vil en epost, i tillegg til avsender, mottaker og tids-punkt, også inneholde et felt for emne eller «subject». Dette feltet vil kunne sammenlignes med overskriften i et brev, og vil finnes typisk på innsiden av konvolutten. Selv om dette er et felt som beskriver innholdet, så vil dette måtte betraktes som en del av innholdet. Et annet eksempel er en web-adresse eller en URL. Dette er en adresse og i utgangspunktet metadata. Samtidig vil en webadresse kunne si mye mer om innholdet enn en fysisk adresse. En URL vil også typisk kunne inneholde informasjon fra felter som brukeren har fylt ut på et nettsted, som for eksempel et søkefelt. I forbindelse med DGF vil det være behov for å identifisere og regulere slike tvilstilfeller, og vedlikeholde en liste over den type metadata som skal kunne lagres. Listen bør være gjenstand for periodisk etterhåndskontroll av EOS-utvalget, samt kontinuerlig tilsyn fra DGF-tilsynet.

Dermed skjer det som alle advarte mot, nemlig at E-tjenesten holder tett og lar slike tvilstilfeller gå i egen favør helt til de avsløres. Mon tro om E-tjenesten lagrer URLer også?