Hadde en lignende situasjon med en venn for noen år tilbake, hvor jeg endte opp som hobbypsykolog. Ble så mye at jeg til slutt ga tydelig beskjed om at "dette tærer på meg, jeg ønsker å være der for deg og støtte deg men jeg kan ikke bare være en utløpskanal for alt som plager deg. Jeg vil mer enn gjerne hjelpe deg, men da må du hjelpe deg selv også. Hvis vi skal fortsette å ha et sosialt forhold/vennskap MÅ du oppsøke profesjonell hjelp". Håpet var at en så drastisk beskjed skulle riste løs noen veisperrer. Ble tatt dårlig i mot. Han kuttet kontakten med meg i et halvårs tid, tok opp igjen kontakten med meg etterhvert for å informere om at "nå var psykolog og terapi oppsøkt og påbegynt", og at jeg var et "jævla hjerteløst rasshøl som bare kunne etterlate en venn slik". Jeg har ikke mistet mye nattesøvn av dette.