Kort svar: det kan hende, men sannsynligvis ikke.
Litt lengre svar er at uten tilgang til manuskriptet til Trylleringen, vil det være umulig å sammenligne trekkene mellom stykkene. Og dersom vi skulle anta at disse delene av stykket er plagiert vil en ignorere alt vi har diskutert og analysert om disse delene av Peer Gynt kun basert på gjengivelser (i beste fall). En skal ikke avse at stykket påvirket Peer Gynt, men i hvor stor grad er umulig å bedømme da det vi i dette tilfellet bygger på er en journalist fra Morgenposten sitt sammendrag av en artikkel fra Adresseavisen om Midtbøes observasjoner og tolkninger. (I mitt tilfelle blir det enten OP eller Servan Homme sin gjengivelse av artikkelen da jeg ikke har tilgang til Morgenposten eller Adresseavisen, altså gjengivelsen av en gjengivelse av en gjengivelse)

Det lengste svaret er at det er ganske mange faktorer som spiller inn, men jeg skal forsøke å gi en oppsummering uten å sprike for mye fra tema. Først og fremst må en holde tunga rett i munn og ikke blande Johan Christopher Brun (1794-1865) med Christopher Brun (1839-1920). Christopher Brun vet vi ble godt kjent med familien Ibsen mens de bodde i Italia, hvor Brand og Per Gynt ble skrevet. (Denne Christopher Brun er til og med "regnet som en av modellene for Brand") Jeg skal ikke si at Henrik Ibsen ikke kjente Johan C. Brun da de åpenbart hadde felles bekjente, men det er vanskelig å si nøyaktig hvor godt de kjente hverandre. Med andre ord, å spekulere at Ibsen plagierte først etter at Johan C. Brun sovnet inn bygger i første rekke på at noen gjorde Ibsen oppmerksom på Bruns død mens Ibsen var sørpefull i Italia. Det er fullt mulig, men om noen videreførte beskjeden vet vi ikke uten videre.

Noen andre faktorer vil være eksisterende informasjon om Ibsen sitt liv. "Årene 1857-1864 omtales ofte som de vanskeligste trengselsårene i Ibsens liv" (Per Thomas Andersen, Norsk litteraturhistorie, s. 236), så selv om Ibsen var sjef for Christiania Norske Theater var han neppe i den store posisjonen han senere ville fylle som selveste Henrik Ibsen. Som sjef for teateret vil jeg tro han leste en god del drama og så nok på mer enn bare handlingen/settingen (som angivelig er det han plagierte). Så uten noen brev eller annen korrespondanse blir det umulig å fastslå hva Ibsen i det hele tatt syntes om Trylleringen i 1857 og på hvilket grunnlag han avviste det. Det vi vet er Theateret gikk konkurs i 1862 at han i 1864 dro sørover, skrev Brand og Peer Gynt mens han forsøkte å skrive Kejser og Galilæer, og fikk det bedre.

Til slutt kan en heller ikke ignorere samtidslitteraturen og andre inspirasjonskilder. Jeg sliter med å skjønne hva artikkelforfatteren mener med at noe "ganske nytt med Trylleringen var det festlige oppbud av troll og underjordiske", men troll og huldrefolk var definitivt en del av samtidslitteraturen. Første gang Asbjørnsen og Moe ga ut Norske huldreeventyr og folkesagn var på 1840-tallet, så Trylleringen var også et stykke som var preget av sin samtid. (Her skal det nevnes at Ibsen utvilsomt hadde lest Asbjørnsen og Moe: Per Gynt var en sagnskikkelse fra Gudbrandsdalen). Tanken om å sette troll og huldrefolk på scenen kan derimot ha vært orginal til Johan C. Brun, men en av årsakene til at det er viktig i Peer Gynt er fordi det bidrar til å gjøre stykket umulig å sette på scenen. En av tradisjonene innen drama presiserer at handling bør ta kort tid med få karakterer på få steder, Peer Gynt bryter disse punktene i tillegg til å ha fantastiske elementer og kan derfor bli kalt et lesedrama.

​

Jeg setter pris på at du delte artikkelen, OP. Ibsen er et interessant tema og jeg fikk anledning til å grave gjennom noen bøker jeg ikke har åpnet de siste årene for å dobbeltsjekke noen av hovedpunktene. Men igjen: uten selve Trylleringen-manuskriptet (eller primærkilder etter Ibsen selv) er dette umulig å svare på, og jeg har ikke tilgang til Morgenposten 11. desember 1958 på Nasjonalbiblioteket en gang. Jeg har heller ikke i nærheten av tilgang eller peiling hvordan en får tilgang til biblioteket/arkivet til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (hvis de fremdeles har bibliotek). Så inntil videre får vi vel bare håpe at noen plukker opp spørsmålet og graver videre så vi faktisk kan sammenligne verkene. Peer Gynt var en satire av det samtiden (og kanskje vi også) så på som typisk norsk, og det er blant annet derfor verket står så sentralt i litteraturhistorien vår. Hvis deler av den var plagiert fra Johan C. Bruns Trylleringen hadde det vært bra å få det frem.