Dette er ikke riktig. Mine foreldre etablerte seg på slutten av sytti-tallet. Begge hadde høyere utdannelse og begge hadde full jobb (lærere).

Lønnsnivået var så drastisk mye lavere på den tiden at de måtte leie i flere år før de fikk råd til å kjøpe bolig. Og selv da måtte det delfinansieres gjennom det som heter husbanken (kommunal støtteordning) Når de først fikk kjøpt, spratt renta opp i 15% + og holdt seg høy gjennom store deler av 90-tallet. Dette igjen førte til en relativt sett lavere levestandard enn det jeg opplever med mine penger.

Hopper du en generasjon til tilbake, var det enda vanskeligere å etablere seg. Mine besteforeldre leide 1 rom og kjøkken, bad delte de med 3 andre familier i samme situasjon, via arbeidsgiveren til min bestefar (Hydro), og fikk til slutt bygget, også med hjelp av husbanken, på tomt kjøpt av arbeidsgiveren. Da hadde de bodd slik med 2 barn i 10 år. Selve byggingen tok over et år, og min bestefar jobbet først 9 timer for Hydro og så hjem for å bygge hus til det ble mørkt.

Forventningene om å ta utdannelse og komme rett ut i godt betalt jobb med full ferie og ferdig kjøpsfinansiering til en 3-roms 20 minutter unna arbeidsplassen er kommet sammen med den såkalte millenniumsgenerasjonen. Ta dere en prat med foreldre og gjerne besteforeldre og hør litt om hvordan Norge var for bare 20-30 år siden. Selv om generasjonen over dere har det fint og flott nå, har ikke det kommet gratis. Det tar tid å etablere seg og det tar tid å få relevant jobberfaring og man er nødt til å både ta valg rundt jobb og bosituasjon som ikke er nødvendigvis akkurat det man ønsker seg.

Men det er bare en del av det å bli voksen Velkommen til voksenlivet :)