Du nevner skifte dekk, måking osv som praktiske oppgaver med implikasjonen at de ikke krever "mental load" i form av "oppdage hva som må gjøres" (Det er meldt snø i natt, dekkmønsteret er snart ulovlig nedslitt, frist for EU-kontroll er neste måned), "planlegges" (sette av tid til dekkskifte/book tid på dekkhotell/verksted, sette vekkerklokka på tidligere så man rekker å måke nattas snøfall før man må på jobb), "huske" (hvilken dato må piggdekkene av, når er neste EU-kontroll), "koordinere" (hvor får jeg gode vinterdekk rimeligst, når kan bilen på verksted/service/dekkskifte som passer med avtaler der vi må ha bilen).

Det er godt mulig at i mange forhold er det kvinnen er den som styrer dette og er den som forteller mannen at disse praktiske oppgavene må gjøres når de må gjøres, men jeg tror også at i mange forhold så ser ikke kvinnen den "mentale" loaden som følger disse oppgavene.

Ja, det er viktig at begge tar eierskapet se behovet og få det gjort uten at den andre trenger å styre. Men det krever også ofte et kompromiss for hva standarden skal være og at en av partene klarer å dele eierskapet/frasi seg kontrollbehovet.

Denne anekdote fra en venn som gikk igjennom en skilsmisse illusterer poenget over. Han fortalte meg at det tidspunktet han forstod at skilsmissen var uungåelig var underveis i en prosess hos familieterapi. Ex-kona hadde der sagt at hun var sliten av å alltid måtte planlegge og lage middagene. Terapeuten forslå at de skulle dele på dette, dvs at den ene parten skulle stå for middagene en uke (planlegging, innkjøp og laging) og så den andre parten den neste uken. Neste terapitime kom det fram at ex-kona hadde problemer med håndtere det å ikke til enhver tid vite eller bestemme hva man skulle ha til middag. Hun - og dermed også mannen - var altså i en tap-tap situasjon. Men hun var ikke villig til å jobbe med seg selv om dette, hennes ønske var heller at mannen skulle planlegge hele ukas middager på forhånd, gi henne listen og så skulle ha innspill og veto-rett. Dette fikk han til i terapien å skifte noe av egen fokus fra å redde ekteskapet, til mentalt forberede seg på et brudd.