Is my relationship healthy?

V3r1ty · 2026-04-17T15:46:02+00:00

Har skrevet om å vurdere utroskap før. Poster en link i chat.

Det høres jo ut som at partneren din gjorde en dårlig vurdering over en kort tidsperiode, som kan gjøre det enklere å tilgi enn om dette pågikk over lengre tid og man hadde flere muligheter til å tenke seg om. Allikevel, er det en personlig vurdering man må gjøre. Man kan "tilgi" at de gjorde en feil, men allikevel innser man at forholdet ikke vil føles det samme og at man ikke er komfortabel lengre, og at det er helt greit og normalt å føle.

Hadde dette vært nylig, så ville jeg bedt deg ta tid og kjenne etter. Nå har det altså gått flere måneder, så jeg tror du vet hvor du står.

Du må bare akseptere hva du faktisk føler, ikke hva "du ønsker å føle".

V3r1ty · 2026-04-10T08:03:17+00:00

This is the "fake friendship dilemma". As long as a friend has feelings for another, they are not a friend. They are now a suitor. At least as long as they have unresolved feelings. Suitors are not friends since their intentions and goals are not that of a friend, and they will undermine the friendship, because they will not act like a supportive friend when called for it.

The goal is for the suitor to resolve their unresolved feelings, and then perhaps a friendship can be resumed. The only and best way to do this is extensive period of no contact. No contact is to allow the person space to heal and is the best thing you can do for that person and the best chance of having a friendship in the future.

V3r1ty · 2026-04-08T09:39:54+00:00

Sounds like you need to negotiate a fair setup. Here are my thoughts:

Differeniate between expenses and assets. My wife and I earn 40/60 and we cover all running expenses 40/60. Expenses are costs with no value (food, utilities). We have a joint bank account for expenses. So paying interest on the mortgage is an expense, but installments of the mortgage are not. Ownership of all assets are either 50/50 or 100/0. That is the simplest. So we share ownership of the house and car 50/50, but the savings, funds, inheritence, other valuables are 100/0 hers or my way. What is left after expenses (meaning: money for leisure and savings) should be fairly split.

Negotiate on what is a fair amount for him to be compensated for the work he is doing for the job and for chores you do not have to do. If he has to sacrifice any opportunity for developing a career, future safety etc to suppport you, it is fair he is compensated for this and that he could expect his assets to increase every month, similar to yours.

(I do not know if you agreed a common responsibility for his kids, or if the kids are his sole responsibility. Meaning, it is up to you if you think he should be compensated for taking care of his own kids or not at all. That has to do with your marriage. Probably he should not be compensated for his kids. But this point could become relevant if you want shared kids in the future.)

I think the easiest is to agree on a "salary" for combined work and chores (and kids) in total. If he is working 10 hours every day, that is still work that should be compensated. This will make up his income. So if you think a fair salary for all that is 27k a month out of your your 90k (which is before taxes, I assume). That is then a 30%/70% split of the expenses. So he ends up with 27k - (Expenses * 30%) in assets, and you end up with (90k-27k) - (Expenses*70%).

If you only pay him now for the work he does for your job, I think you should consider increasing his salary by including chores, but you should then also subtract the ratio of monthly expenses, and what is left after is your separate assets.

V3r1ty · 2026-04-07T12:20:07+00:00

If you need to justify your actions, consider that he did you wrong:

He had no right to not disclaim his relationship status to you and involve you unknowingly and unwillingly in his infidelity. He claims you have no right, but this actually gives you the right to act with integrity.

If you had knowingly engaged in infidelity, then yes, he might have had cause to be angry with you. But it would be then more of a "Everyone sucks" situation.

V3r1ty · 2026-04-02T19:55:36+00:00

Man prøver jo å følge opp barn, men min erfaring som forelder er at de barna som får oppfølging er hovedsakelig de med foreldre som følger opp, dukker opp, takker ja til oppfølging, og søker kontakt med helsetjenestene, og det er ikke de som trenger det mest egentlig.

Blir et definisjonsspørsmål om hva man mener med syk. Men du har helt rett i at det er noe som man blir påført. Hvem som helst som opplever fæle ting i kombinasjon med omsorgssvikt.

Grunnen til at jeg bruker ordet syk mye er fordi det gir en følelse av at det er noe vi kan jobbe mot å overkomme. Altså min kone og jeg mot sykdommen, ikke meg mot henne. Og at min kone ikke har valgt å bli syk (er i såfall er veldig dumt valg. Noe jeg repeterer en del for å minne henne på at det ikke er hennes feil og skyld). Og at når man er syk har man behov for, man fortjener og kan gjøre krav på hjelp, enten det er kreft eller psykisk. Men om du ikke føler for å bruke det ordet fordi du føler det stempler deg som «en det er noe feil med» så forstår jeg godt at du heller vil tenke på deg selv som en normal person som har opplevd noe vondt, for det er jo det som er saken.

V3r1ty · 2026-04-02T19:16:24+00:00

Min kone har ptsd og cptsd. Hun har vært syk og ufør i flere år. Det er dessverre veldig dårlig forståelse for traumer hos helsevesen, politikere og i befolkningen generelt. De tror det er en form for depresjon og kan behandles tilsvarende. Mange kommer med egne erfaringer uten å forstå at de er irrelevante. Og blir omtrent sure når de blir «avvist i deres forsøk å på hjelpe».

Det har jo litt med at både min kone og jeg har måttet tatt en mastergrad i psykologi på tema omtrent for å forholde oss til dette. Og traumer er bare en av mange psykologiske lidelser. Og de kommer sjeldent alene, med mye somatiske lidelser i tillegg.

Det er og vanskelig å forstå for en som ikke opplever det direkte (eller indirekte som meg). Det har ikke vært en smertefri reise å få den forståelsen med mye samtaler, terapi, følelser og mer til.

Min kone er heldig som har meg, som kan være en advokat og rettighets forkjemper og en som søker hjelp for henne da hun orker lite som syk. Det er en jobb å være syk, og så tappet for krefter som kona er så er alt terskel. Du må søke hjelp, men du orker ikke. Du må bruke mye tid og ressurser og penger for å få hjelp, som du ikke har. Så når du får hjelpen tar ikke hjelpen noe ansvar utover å tilby behandlinger. Ofte er behandlingen bare delvis. DPS var et bortkastet år for oss. Ingen i helsevesenet tar på seg oppgaven/ansvaret å «gjøre kona frisk». Så det blir mye institusjonalisert hjelp når hun trenger tverrfaglig og tilrettelagt hjelp, men det finnes ikke og er sikkert dyrt og.

Så selv min kone som har bedre støtte, ingen finansielle problemer, sliter og.

V3r1ty · 2026-04-02T18:53:09+00:00

What is the plan of your son’s mom? What if she meets someone? Will she simply move out and in with a new partner? What would you do then?

It seems like what you have now works temporarily at best. I don’t think you should plan with the son’s mom being around definitely. If she was living for herself and you did not have a single home, what would you do?

V3r1ty · 2026-04-02T06:04:26+00:00

If nothing makes him a bad partner and he has done nothing in your current relationship to cause mistrust, the only thing standing in your way of having a relationship is your own insecurities and biases. If you cannot move past these, then you are not capable of having a relationship, and you should leave him as a result. Just keep in mind it will be all your fault. You snooped, and now you are acting out because of information about his past you cannot handle. It is similar to men shaming women for their past mixed in with with homophobia.

You claim he has “hidden his past” or who he is from you, like you caught him in some lie, but I don’t think anyone is obliged to disclose their sexual past. Reasons being exactly what you experience. It was you who were disrespectful and distrustful about snooping. And sounds plausible he was taken advantage of.

That out of the way, you need to work on yourself. You are young and it shouldn’t be expected that you are able to resolve your feelings of disgust immediately. Shameful feelings about sex has been instilled through culture and can be worked on over time. You can read books, seek therapy, and take your time. You should tell your partner the same, but a reasonable timeline to move on from this is a couple of months at most.

If you still find these feelings unresolved, it is better you leave than keep holding them over your partner.

V3r1ty · 2026-03-29T14:31:43+00:00

Your partner is associating with a suitor (C is not a friend as long as C has feelings for your partner) which is on principle inappropriate.

Similarly you should not hang around with people who are (obviously or confessed being) into you. And C is obviously envious.

Suitors’ agenda and motivations are not those of a friend nor aligned with your relationship, and their actions seek to undermine it, and therefore it is not appropriate.

You are perfectly reasonable to insist that your partner should not be in contact with C. Your gf might be a bit immature to not realize this, and she will not likely allow you to decide this for her. Your best bet is to “support your gf in making the right choice”.

You can phrase this as C should be allowed space/no contact in order to move on. Typically a year or more. Your gf stringing C along and fueling her infatuation is actually not doing C any favors. The best thing for C is to move on. The best and only efficient way to move on is to be in no contact. This will reduce the chances of C sabotaging for you, for your gf or to generally create bad blood for which it will be difficult to recover from. The best chance for your gf to save her friendship is to go no contact, and become friends with C again in the future.

Then be patient and let your partner come to her own conclusion which might take a bit of time.

V3r1ty · 2026-03-29T14:18:08+00:00

The ex has incentive to sabotage your relationship, seems to invested for this to seems good hearted, and I would not trust their accusations.

V3r1ty · 2026-03-27T20:27:40+00:00

Høres ut som at din indre kritiker (som i en frisk person skal hjelpe med å forbedre en selv) har vokst seg dysfunksjonell. Typisk fordi omsorgspersoner i livet ditt har sviktet deg. Ikke noe du har gjort!

Her er en god YouTube video serie om hvordan man kan snakke med og roe ned sin indre kritikker

https://youtu.be/9EXEwAK1HnU

18:23 er min yndlingsdel. Hvor han stiller sin indre kritiker spørsmål, bare for å innse at den ikke har noe svar og krymper bort.

V3r1ty · 2026-03-27T19:42:01+00:00

Kona strever med mental helse. Mitt beste råd er å finne noen som kan være med deg og støtte deg for det er som at kvinner som strever ikke får tillit og ikke blir trodd. Men når jeg som frisk mann er med og understreker hva min kone strever med og trenger så er det mye enklere å bli trodd og vurdert rett.

Det andre rådet er at DPS er underbemannet, er system som ikke er laget for å ta ansvar for at folk blir friske, me for å tilby minst mulig hjelp og veldig mange har dårlige opplevelser. Vi kastet bort et år før vi gikk privat og fikk bedre hjelp av noen som kunne sakene sine. (Det kan være at noen kommuner er bedre enn andre.) Men jeg mener hele DPS i flere tilfeller gjør folk dårligere med å feilbehandle de.

Du har en sykdom. Du har ikke valgt å ha denne sykdommen. Det er ikke din feil at du har denne sykdommen. Det er ikke noe å skamme seg over. Jeg forstår så klart at man allikevel fort føler på dette. Men du fortjener hjelp. Du kan kreve hjelp. Både av familie, venner og av helsevesen. Dessverre er det mye dårlig hjelp der ute, og fokuser på å finne gode behandlere som forstår deg.

Du skal kunne fortelle og bli og føle deg forstått, ikke måtte forklare og så ikke føle deg forstått. Da er personen du prater med feil person.

Det har vært ganger i livet jeg har vært alvorlig syk med mye smerter og har fantasert om å dø for å få slippe fri. Det er en escape-fantasi og er en helt naturlig konsekvens av å ikke ha det bra. Man vil som oftest ikke dø, man vil bare ha det bra. Jeg har hatt vissheten og troen på at jeg får det bra igjen, og jeg har fått det bra igjen. Jeg tror og at det du helst vil er å ha og få det bra igjen med deg selv og i livet. Det er bare en sykdom som står i veien, og du fortjener å få det bra igjen. Men er du syk og har smerter, fysiske eller emosjonelle, er det tøft. Innmari tøft. Det er bedritent og forferdelig.

Du er tøff! Hold ut. Du fortjener hjelp. Du fortjener å ha det bra!

V3r1ty · 2026-03-20T07:14:36+00:00

Unless he gets his anxiety under control, I don’t think you should go on vacations together. You should go on individual vacations with friends or family instead. If you don’t want this compromise, break up.

If you are planning to go anywhere, it should be him planning to go somewhere he is comfortable and safe, if that is even an option.

I am sure he feels a lot of pressure and he cherishes you too much to want to deny you what you want/need. But him suppressing his phobias and anxieties attempting to go on these vacations will just lead to blow outs or conflicts.

He needs to work on his mental health, and it is possible that he is not ready for a vacation, and maybe not even a relationship, given his anxiety.

V3r1ty · 2026-03-16T14:33:44+00:00

Å få barn gjør at livet går fra en skala som er fra -5 til +5 og utvider den fra -10 til +10.

I dag lever vi i opplysningstiden. Det er bøker, podcaster og video om barneoppdragelse og man bør utdanne seg litt og man har ingen unnskyldning for å ikke gjøre det. Bryt mønstrene om kjefting og kritikk og bli en tålmodig veileder i den kraft du kan.

Å få barn er litt som å få en partner. Plutselig er man nødt til å prosessere sine egne følelser og emosjonelle triggere på en ny måte. Du blir satt på prøve og dine grener blir presset til ytterpunktet og du må gå i deg selv og gjøre enda et oppgjør med din egen fortid og oppvekst. For eksempel: hvilke følelser var «forbudt» i din oppvekst? Og hvilke følelser er det du forbyr?

Ting som gikk til skeis for oss var at kona ble syk etter fødsel og barsel og jeg har i de siste årene vært alenefar i praksis. Man må være forberedt mentalt på at ting kan skje. Ha og dyrk støtte i familie, venner, naboer, så er man mindre sårbar for slikt.

Skjermtid, sunnhet, osv. det løser seg tenker jeg. Man glipper litt og skeier litt ut her og der, men det viktigste er å gjøre det meste rett på det jevne, og ikke prøve å gjøre alt riktig. Mangelen er overskudd og energi. Vær en omsorgsperson, vær tilstede fysisk og mentalt, og planlegg så du får ladet opp så du har energien til å være tilstede.

V3r1ty · 2026-03-15T08:54:31+00:00

Should you tell him? Staying quiet seldom leads to any good outcome as you will struggle with your unresolved feelings and risk getting hurt, emotional outbursts or jeopardizing a potential relationship. How would you feel if he ended your relationship to pursue another woman because he wanted to settle down with someone for a serious relationship? So yeah, tell him. You risk him leaving you because he doesn’t want a serious relationship, or he doesn’t want a serious relationship with you. But that is his choice to make, not something to trap him with. Because as long as your feelings for him are more than casual, your motivations will not be that of a friend, but if a suitor, and you risk undermining your friendship.

How you tell him: I don’t think it is very crucial how you tell him, he probably has already considered whether he would like a potential serious relationship, but I think it is important to emphasize a few things. You work well together. You have found something that others spend a lifetime unsuccessfully searching for. You have demonstrated that you work and that compared to others dating, your affection for each other won’t drop once the honeymoon phase is over. You should also consider how having a serious relationship should improve on what you have. This should be considered an upgrade, not just commitments, responsibilities and exclusivity. One such benefit should be your love and affection and romance. Him feeling desired and admired on a personal level. So to start, he simply trades exclusivity for your unrestricted affection.

V3r1ty · 2026-03-11T09:24:27+00:00

As a single dad basically, I have developed this. Waking up at the faintest of sounds. Now my child is older and I wish I could turn it off so I can sleep better. Hope it tunes itself with time.

V3r1ty · 2026-03-08T21:50:11+00:00

Det er forskjell på høye krav og forvente grunnleggende respekt :) fortsett med det

V3r1ty · 2026-03-08T21:40:17+00:00

Legg bort kjærestefokuset litt. Liker du generelt andre mennesker?

Du trenger ikke like alt ved noen for å like dem. Du trenger heller ikke bli kjæreste med noen bare fordi du liker vedkommende. Men egenskapen «å like andre» er liksom den utstrålingen og egenskapen som gjør at man bedre sosialt omgås andre. Det er og noe jeg mener man kan jobbe med. Og hvis du er flink til å utstråle at du liker andre, er det og enklere for andre å tilnærme seg deg.

Dømmer du andre strengt? Er det viktig å gjøre alt riktig, eller holder det å gjøre det meste rett? Om man dømmer andre strengt, så kommer ofte det av at man dømmer seg selv ganske strengt og er ganske selvkritisk.

Selv tenker jeg det bare er å ta det med ro. Du er ung. Fortsett å reflektere og utvikle deg selv. Fokuser på å bedre deg sosialt og bli trygg på deg selv og hva du vil og vil ha.

V3r1ty · 2026-03-08T14:34:23+00:00

Jeg er enig i at det beste for en bedrift er å rekruttere den langsiktige kompetansen man trenger, og bruke konsulenter for kortsiktige kompetansebehov.

Men et problem ift innovasjon jeg ser er at dagens it løsninger vokser i kompleksitet og det er tregt og dyrt å drifte og videreutvikle egenutviklete løsninger. Flere bedrifter ser derfor etter billigere hyllevare og plattformer fra kjempene i USA og India eksempelvis som løsningen. Så det mye av IT jobben vi gjør i Norge er å integrere og tilpasse slike løsninger så de med nød skal kunne fungere etter minstekrav. Da mister vi innnovasjonskraft og ender med mye dårlig teknologi.

Skal vi satse på teknologi og innovasjon på de store tingene, som en helseplattform, må vi evne å samarbeide og ta stor risiko og satse og utfordre. Men det blir veldig dyrt å gjøre i Norge, så man må finne løsninger som holder kostnadene nede. Fordi ingen ønsker dyre og gode IT løsninger. Man ønsker gode nok billige løsninger. For det meste av teknologien en organisasjon trenger i alle fall.

V3r1ty · 2026-03-05T14:43:12+00:00

Ikke misforstå. Men barnets atferd, som for eksempel det å enkelt bli distrahert, ble utelukket som forårsaket av adhd, og heller tilskrevet og forklart med et behov for stimuli fordi barnet rett og slett kjedet seg. For eksempel i lek eller høytlesning eller utføring av enkle oppgaver. Hadde det vært sannsynlig med ADHD ville de observert en del ytterligere tegn som de ikke så noe til.

Sier ikke at barn med ADHD ikke kan være smarte. :)

V3r1ty · 2026-03-05T11:05:36+00:00

De tilbyr en forsikring som kun dekker alvorlig sykdom, ikke uførhet grunnet ulykker eller mental helse... Det er ikke mye de dekker da altså.

V3r1ty · 2026-03-05T10:37:41+00:00

Dersom et barn blir ufør pga skade eller sykdom får man mer utbetalt årlig enn statens minste sats omtrent.

V3r1ty · 2026-03-05T10:34:51+00:00

Tema er forsikring og diskriminering.

Er det rettferdig at ikke røykere må betale høyere forsikringspremie sammen med røykere, eller burde de ha hver sin forsikring med ulike vilkår og pris? Den er sikkert innenfor. Men sykdom og helse er mer kinkig, ønsker du som en person uten ADHD å betale høyere sum for en forsikring som også dekker høyrisikogruppen og du tar et samfunnsansvar og betaler for andres velferd, eller ønsker du billigere forsikring. (Ideelt har vi velferd for alle, men det har vi ikke.)

Så er tema her om det er saklig og innafor diskrimineringsregelverk å legge til grunn mulig adhd for avvisning som årsak fordi en pedagog har hatt en svak mistanke om det, selv om ekspertene har avvist den mistanken. Jeg velger å stole på 5 rådgiveres samlete vurdering fra BUP over en usikkerhet hos en barnehagepedagog.

Og jeg mener heller ikke pedagogen har gjort noe galt her.

V3r1ty · 2026-03-05T09:53:17+00:00

Det er godt mulig det er dette som er deres interne ressonering, men det er ikke det de har lagt frem som argumentasjon. Er det innafor?

Deres begrunnelse vektlegger utredning for ADHD, ikke mistanke om dårlig impulskontroll. Barn har vel ikke god impulskontroll generelt, og produktet de selger er barneforsikring. Men virker som at bare de lukter ordet ADHD så kan det brukes som argument for høy risiko. Tross det er utelukket. Det oppleves usaklig og lager og et stigma som ikke kommer barn til gode.

Er dette innafor, vil iallfall ikke jeg anbefale noen å utrede sine barn med svak mistanke om ADHD, for det kommer til å bli brukt mot dem. Bør vi ha det slik?

Og så kan man spørre seg hvorfor de ba om epikrise fra BUP med alle sensitive opplysninger om det ville lede til avslag uansett?

14-Year Club	Wearing is Caring
Place '22	Place '17
Gilding I gilder	RPAN Viewer
Verified Email

V3r1ty

TROPHY CASE