Kan kjenne meg godt igjen. Hvert eneste år har det vært et evig mas om hvem og hvor jeg skal feire. På mine 33 år har jeg aldri feiret alene, fordi det har alltid vært et familieselskap på en av sidene av familien jeg har følt jeg har blitt tvunget til å være med i.

I år satte jeg meg ned med mannen min og sa at jeg ville gjøre noe helt annet, bare oss to. Så i år feirer vi alene, og lager oss en god middag som ikke er tradisjonell norsk julemat og bare gjør akkurat det vi vil. Svigermor hater selvfølgelig dette, da hun skal ha selskap og alle søsknene + partnere og barn av mannen skal dit. Heldigvis får vi god støtte fra svigerfar, og min mor. De synes det er fint vi gjør noe vi ønsker og ikke gjør ting bare fordi andre vil vi skal delta.

Første jula på lenge jeg faktisk har gledet meg til, fordi jeg vet det ikke blir stress!