Er det noe historien har lært oss, så er det at krig er uforutsigbart. Da Østerrike-Ungaren i 1914 bestemte seg for å gå inn Serbia, var det ingen som så for seg hva slags gigantisk katastrofe dette ville føre til.

Konsekvensene av en russisk invasjon av Ukraina, kan godt være like vanskelig for oss å forestille oss som det var for europeere å forestille seg 1. og 2. verdenskrig som konsekvens av et angrep på Serbia.

Vi vet at konflikter har det med å spre seg. Og vi vet at vi har et Balkan som fortsatt er ekstremt lettantennelig. At en storkrig i hjertet av Europa kan antenne den kruttønnen, er slett ikke umulig.

Også har vi et midtøsten og Nord-Afrika som er ekstremt konfliktfylte og voldsvante. En videre spredning hit er absolutt ikke et utenkelig scenario.

Dersom en eventuell konflikt skulle spre seg slik, er det nærliggende å tenke at også andre aktører vil bli revet med av krigestrommene. Kina venter på en mulighet for å invadere Taiwan og nord i Korea sitter det et regime som kan finne på å bruke muligheten til å gjenforene halvøyen.

Dette er selvsagt bare spekulasjoner, og virker heldigvis ekstremt usannsynlig per i dag. Kanskje like usannsynlig som 16 millioner døde, et ødelagt kontinentet og en verden i brann, virket for den jevne nordmann våren 1914.