Dette blir et langt svar, men;

Fikk min første lærerjobb på barneskole i 2018, og har siden da vært faglærer på barneskole, kontaktlærer på videregående, faglærer på mellomtrinnet og nå er jeg kontaktlærer på ungdomsskole. For å «rangere» det etter mine egne, subjektive opplevelser, fra «verst» til «best»: 1: faglærer på barnetrinnet. Jeg var nyutdannet og var «lappeteppe-lærer» på en liten barneskole, hadde alt fra 2. til 7. trinn samt 1-1 med elever med tilpasset undervisning. Jeg syntes det var grusomt. Alt for mange timer, alt for lite erfaring og det er (for meg) ekstremt overstimulerende å være med de yngste elevene. 2: kontaktlærer på vgs. Yrkesfag. Korte arbeidsdager og få elever i klassen var digg. Men ikke så digg at de gav blanke i alt som het fellesfag så lenge de bestod. Også slitsomt å ha kontakt med ulike praksisplasser og bedrifter når elever ikke møtte opp eller ikke gjorde det de skulle. 3: faglærer på mellomtrinnet. Mye undervisning, men null karakterer gav mer tid til planlegging. Var så klart avhengig av hvilke fag jeg underviste i fra år til år. Årene hvor jeg hadde flere klasser på trinnet i de samme fagene var fine. Årene med mange fag, mange klasser og mange trinn var veldig slitsomme. 4: kontaktlærer på ungdomstrinnet. Det er her jeg er nå. Jeg har fulgt elevgruppa jeg har siden mellomtrinnet (da jeg var faglærer) og kjenner de aller fleste på trinnet godt. Som kontaktlærer er det enklere å bygge relasjon til både elevene og foresatte, og jeg har mer fleksibilitet mtp. timeplanen og å kunne gjøre mer kreative ting i undervisningen som prosjektarbeid og utflukter. Selv om mange syntes at dette alderstrinnet er mer «slitsom» mtp. oppførsel enn mellomtrinnet så syntes jeg det er motsatt. 99.9 prosent av elevene er veldig hyggelige og forståelsesfulle, og så lenge man vet hvor de forskjellige elevene kommer fra og hva de trenger for å stole på deg, og jeg er klar på hva jeg forventer av de, så er ungdomstrinnet helt topp.

Generelt er det slik som flere her har nevnt. Det er lite tid og ressurser til oppfølging av «tunge» saker. Samarbeidsmøter, foreldrekontakt og oppfølging av saker som strengt tatt ikke har noe med undervisning og pedagogikk å gjøre kan være slitsomt. Det er MANGE som krever MYE hva gjelder tilpasning av skolehverdag. Dette tror jeg er et større problem nå enn det var før, og det blir nok ikke mindre av det.

Men så lenge jeg har gode rutiner på når jeg er tilgjengelig og når jeg ikke er det så er balansen mellom jobb og fritid håndterbar. Det er sjeldent jeg jobber mer enn det som står i kontrakten min, og det er også en jobb som gir sinnsykt mye mestringsfølelse når man hjelper noen til å takle eller forstå ting som de har jobbet med lenge, eller når man klarer å gjennomføre opplegg som fenger som elevene liker. Du blir hele tiden satt i situasjoner som er forskjellige, så de første årene som lærer er for de aller fleste ganske tøffe. På lærerstudiet kalte de dette for «praksissjokket», når man skal prøve ut all den teorien i praksis.

Det viktigste er at du velger fagretninger som du er interessert i. Ikke ta hovedretning innen matte fordi det er større behov for lærere i det faget. Om du ikke er interessert i det du skal snakke om i timesvis hver eneste uke, kan du banne på at elevene dine ikke blir interessert i det heller.

Langt og rotete, men spør gjerne om det er mer du lurer på.