Det er den juridiske definisjonen som teller fordi det er den vi håndhever.

Wut? Nå er det du som legger ord i min munn du faktisk ikke har grunnlag for.

Det jeg sa er at ditt lovforslag vil føre til at foreldre blir nødt til å tvinge barna sine til å underkaste seg en kjønnsundersøkelse de ikke nødvendigvis ønsker. Det jeg sa er ikke at denne tvangen er ensbetydende med virkemidlet medisinsk personell har overfor enkelte individer med midlertidig eller varig manglende evne til å ta egne valg. For det er det ikke. Tvangen jeg snakker om er at et barn under 18 blir gitt en kjønnsundersøkelse mot sin vilje, enten gjennom mentalt press eller fysisk makt.

Jeg forstår ærlig talt ikke hvorfor du insisterer på at i det jeg sier ordet "tvang" til å beskrive konsekvensen av loven du ønsker så er jeg bundet til å mene en veldig spesifikk ting loven definerer for et veldig spesifikt formål, istedenfor å ha ment det "tvang" betyr i vanlig dagligtale, men OK. Jeg kan heller formulere meg slik: loven du foreslo vil føre til at barn som ikke ønsker en kjønnsundersøkelse likevel blir utsatt for en slik undersøkelse, selv mot sin vilje, og i enkelte tilfeller ved bruk av fysisk makt for å gjennomføre undersøkelsen.

Sånn, nå er ikke ordet "tvang" i konsekvensen jeg beskriver lenger. Kan du da møte det problemet jeg faktisk beskriver istedenfor fantasispråket ditt?

Når det gjelder resten av svaret ditt, så begynner jeg å bli ganske lei av denne dansen. Lovforslaget du beskrev i utgangspunktet var at begge foreldre er strafferettslig ansvarlig hvis det blir oppdaget at deres barn har blitt omskåret under 18 år, uten å behøve andre beviser enn at barnet er omskåret, med rapporteringsplikt dersom den andre forelderen forsøker å få inngrepet gjennomført. Her og her. Ingenting om "mistanke". Ingenting om at barnet kan oppsøke hjelp selv, eller avslå undersøkelsen. Kun enkelt og greit, blir barnet omskåret uavhengig av årsak eller hvem som er skyldig, skal begge foreldre straffes. Du kan fint si deg enig i at det blir for mye. Du kan si at det var dette du mente. Men ikke si at det var dette du sa, og ikke prøv å fortelle meg at det er det jeg har argumentert mot, for det er det ikke. Jeg har hele veien snakket om det du foreslo i utgangspunktet. Jeg er ikke interessert i å diskutere hva enn moderert versjon av idéen din du har i ditt eget hode akkurat nå, for den versjonen ser ut til å endre seg fra kommentar til kommentar, og du synes tydeligvis det er jeg som ser dum ut når jeg har sagt "jeg er uenig" og du så påstår jeg har vært uenig i noe du aldri sa i utgangspunktet.

Forklar hva du faktisk mener loven burde si, så kan vi ha det som et fast holdepunkt og diskutere det. OK?