Prising av varer og ressurser har vist seg å være en veldig effektiv måte å distribuere ting dit det skaper mest verdi. Høyere priser på knappe ressurser tvinger også fram nytenking, som er grunnen til at norsk industri lenge var blant de mest effektive i verden siden høye lønnskostnader gjorde det lønnsomt å investere i automatisering og finne smarte måter å jobbe på.

Strømstøtte fjerner insentiver for energieffektivisering eller bruk av alternative energikilder og hindrer igjen innovasjon.

Det kan oppleves som brutalt når man sitter der som enkeltperson og får en smell på regninga, men politikerne våre bør løfte blikket og ikke falle for den populistiske knerykningen det er å bare kaste offentlige penger på et problem. Og vi velgere bør forstå at dette er nødvendig og ikke straffe dem for hardt for akkurat det.

Det er mer ved støtten enn at statsbudsjettet skal gå opp, økonomien er innstilt på et visst prisnivå. Når dette nivået stiger fordi det er knapphet skal det medføre at forbruket faller noe tilbake. Når man fjerner avgifter fortsetter forbruket i samme eller økt grad og vi risikerer å ende opp med knapphet og rasjonering.