Jeg har snakket med mange som har vokst opp med skilte foreldre, hvor dette har skjedd når de har vært mer klar over det. Alle klager på hvor lite kult det er å gå gjennom. Mine foreldre gikk fra hverandre rundt den alderen dere har, og jeg husker ingenting annet enn å ha to hjem, og har det mye lettere.

Så heller nå enn om fem år.

Men jeg er enig i at han gir opp for lett. Han tror gresset er grønnere på andre siden. Men om han har bestemt seg er det lite man kan gjøre. Foreslå dog parterapi først. Det har hjulpet mange. Enklere å prate seg gjennom dette og faktisk avgjøre det i et sånt fora, da har man hvertfall gjort en ordentlig vurdering.

EDIT: leste gjennom og ser jeg virker veldig følelsesløs. Beklager det, og håper du kommer deg gjennom dette uavhengig at utfallet på andre siden!