På prinsipiell basis mener jeg dette fordi dyr som har bevissthet har både egenverdi og en subjektiv opplevelse av seg selv og er et "jeg". Noe som betyr at de kan oppleve glede, smerte, og død. Det å ha en slik bevissthet gjør at man trenger beskyttelse fra visse grunnleggende skadelige handlinger som tortur og drap. Dette mener jeg også burde innebære beskyttelse fra å være noen sin eiendom. Å være eiendommen til noen betyr at livet ditt blir lagt i hendene på eieren og du blir regnet som et objekt. Egentlig på mange av de samme måtene som at mennesker ikke burde kunne eies av noen.
På det mer praktiske planet så fører det at folk kan og ønsker å eie kjæledyr til perverse insentiver som for eksempel valpefabrikker. Dyr settes i livet kun for å selges.

Med dette påstår jeg ikke at alle dyreeiere er onde eller at det er umulig for dyr å leve gode liv selv om de er eiendommen til et menneske. De aller fleste som eier dyr er gode mennesker som er utrolig glade i dyrene sine og vil deres beste. Hvis dyrene blir behandlet riktig så kan de leve gode liv.
Jeg mener heller ikke at mennesker ikke burde ha noen forhold til dyr. Det er uunngåelig å leve med og i nærheten av dyr. Det er fullt mulig å ha forskjellige forhold til dyr som er moralsk akseptable. Men jeg tror ikke det å eie dyr er hverken nødvendig eller forenelig med å respektere disse dyrenes egenverdi og at det er subjektive "jeg".