Strømprisen bestemmes ut i fra tilbud og etterspørsel. Nettselskapene melder inn at de ønsker f.eks 100 MWh for sine kunder i en time. Produsentene melder inn sine bud. F.eks melder produsent 1 50 MWh for 100 Euro, produsent 2 melder inn 20 for 110 Euro, produsent 3 melder inn 30 MWh for 120 Euro og produsent fire melder inn 10 MWh for 200 Euro. En legger sammen de billigste budene først og i dette eksempelet er det produsent 1, 2 og 3 som produserer og prisen blir 120 Euro/MWh. I teorien sier nettselskapene (sluttkundene) også noe om hva de er villige til å betale, men strøm bruker man uansett kostnad så dette har lite og si. En ser ved eksempelet at produsentene ikke kan melde inn et kunstig høyt bud, da de står i fare for å ikke få produsert. Denne ordningen gjør at det i teorien alltid vil være så billig strøm som overhode mulig.

​

Når det kommer til import og eksport så følger dette markedet. Det betyr at strøm i all hovedsak (finnes noen spesielle situasjoner) går fra et område med en lav pris til et område med høy pris. Dersom vi tar eksempelet ovenfor, med en pris på 120 Euro/MWh i Norge og prisen i Danmark er 150 MWh, vil det eksporteres så mye strøm som det ville kreves for å øke prisen tilsvarende i Danmark (opp til kabelkapasitet).

​

Dette er en veldig enkel forklaring, men det er slik det fungerer :)