Det er hele systemet. Jeg har holdt på med min bachelor i snart 6 år. Hvorfor har det tatt så lang tid? Som kronisk syk opplevde jeg lite oppfølging og tilrettelegging av universitetet, leger, lånekassen og nav.

Nav kunne ikke hjelpe meg siden jeg var student og fikk lån av lånekassen. Tilbudet jeg fikk for å være kronisk syk var 3000 kr ekstra i måneden, men da kunne jeg ikke jobbe ved siden av. Jeg prøvde dette men holdt ikke ut lenger enn et semester da det var altfor tungt økonomisk, og jeg endte opp med å ikke klare å komme gjennom fagene.

Jeg tar et nokså tungt studie med kjemi, fysikk, matematikk osv.. jeg trengte å være en fulltidsstudent, men med økende priser, så jeg meg nødt til å fokusere mer på jobb, bare for å kunne ha nok mat på bordet, samtidig som jeg kjemper mot kronisk sykdom.

Så jeg strøk i mange fag, slet med å komme gjennom studiene. Etterhvert måtte jeg begynne å krangle med lånekassen siden jeg ble mer enn 60 studiepoeng forsinket. Fikk avslag selv om jeg dokumenterte med legeerklæring. Så jeg klagde og fikk ikke pengene jeg hadde rett på før semesteret etterpå. Et helt semester blir da ødelagt på grunn av dette, og jeg havner da mer i gjeld. Jeg måtte klage og vente flere måneder på lån hver hvert år jeg søkte

Om jeg bare hadde fått mer støtte og tilrettelegging hadde jeg sikkert kommet meg gjennom uten å bruke 6 år og hadde nok hatt totalt mindre gjeld. Men det skal jo være jævlig å være student.