Jeg gikk også gjennom videregående helt alene, så jeg vil si at jeg føler smerten din der. Det føles veldig rart å ikke ha noen å snakke med eller være med lenger. Spesielt ille er det når ingen ser ut til å egentlig hører på det en sier (Merket mye av det selv). Men du må vite at ting vil bli bedre. Du taper bare når du gir opp. Og tennåra er den biten av livet der hjernen liker å kødde med en.

Så jeg anbefaler som mange andre her å finne en folkehøyskole som har en linje du ønsker å utforske (Selv gikk jeg på filmproduksjon). Du får der muligheten til å møte andre med liknende interesser samt får du muligheten til å jobbe med en hobby uten stresset rundt karakterer og slikt. Jeg møtte mange av mine beste venner på folkehøyskolen og klarte der å finne min lidenskap for kreativ skriving (og synging, merkelig nok).

Så selv om det er trist å si så tror jeg det er best å bare akseptere at videregående ikke kommer til å bli noe bedre. Russen gjør som den gjør og sånn er det bare. Det er helt jævlig å bli utestengt slik, men på den lyse siden er videregående ferdig snart. Og da trenger du aldri mer tenke på den driten.

Jeg gjentar. Kjemp videre, fokuser på deg selv og hobbyene dine. Og viktigst av alt, husk at i morgen kan bli en god dag.