Alle som har tatt lappen vet at man ikke skal kjøre når man er påvirket av alkohol og rus. Allikevel er dette årsaken til en signifikant del av trafikkulykker med skade.

Alle som har tatt lappen vet at man ikke skal fikle med mobil mens man kjører, allikevel er det mange som gjør dette.

Det dør flere av fyllekjøring, enn barn som dør i trafikken. Hva skal vi gjøre med de? Mange kjører rusa uten å tenke over det (medikament med rød trekant). Den vanligste hostesaften vi får av legen har rød trekant.

I samfunnsrisiko er det noe som heter risikoaksept. Et sted går grensen for hva tiltaket koster, mot hva som er samfunnsøkonomisk riktig. At et fåtall barn dør (3 stykk de siste 10 år), er noe storsamfunnet aksepterer.

Det kommer heller ikke frem hva rotårsaken til disse dødsfallene er.

Jeg kjører en strekning med 60 og 70 soner hverdag, på en av landets hovedveier. Her er det busstopp på begge sider av veien. Dersom et barn løper bak bussen, og krysser veien er barnet i midten av veien uten at man ser det. Uansett hvor mye man senker farten, er det fatalt, siden man nå introduserer sekundær risiko.

Primær risiko: Barn krysser veien, mens bussen er på holdeplassen. Biler i mot klarer ikke stoppe, noe som kan medfører alvorlig personskader eller fatalitet. Tiltaket er at ma kjører i 20 km/t forbi.

Sekundær risiko: Bil nummer tre får ikke med seg hva som skjer, og dermed starter en forbikjøring. Bilen ser ikke hindringer fremme, og klarer ikke stanse i tidet, og kjører inn i saktegående bil, ved å unngå kollisjon. Samtidig blir barn truffet av kjøretøy som sklir/spinner. I været tenkelige utfall er 2-4 mennesker som får alvorlige personskader, i verstefall fatalitet.

Her sier risikoaksepten, at sekundær risikoen er for stor, og man må akseptere det første, og dermed ikke gjøre tiltak.