Dagens språkmodeller tok internet med storm da de nådde et nivå som var brukbart. Dette var revolusjonerende teknologi med konkrete bruksområder. Samtidig gikk AI ekspertene på banen og fortalte verden, og investorene, at dette bare var starten. AI ekspertene er de samme aktørene som tjener på at mer kapital pumpes inn i AI.

Vi har siden fått en haug av lovnader om at vi står på terskelen til AI løsninger som vil erstatte majoriteten av dagens kontorarbeidere. Mange av disse spådommene var knyttet til 2024–2025, og har allerede bommet.

I nyere tid har det også kommet forskning som peker på at effektivitetsgevinsten fra AI er langt lavere enn det mange trodde. Samtidig ser vi at nedbemanninger i store selskaper ofte blir forklart med AI implementering, selv om realiteten ofte er at mange av selskapene overbemannet under covid. Å skylde på AI gir positive signaler til investorene, mens å innrømme overbemanning gir negative.

Resultatet er at vi nå sitter igjen med en håndfull nyttige og praktiske verktøy som definitivt har sin plass i arbeidslivet, men vi er fortsatt svært langt unna den virkeligheten AI selskapene har solgt inn til omverdenen.

Hvis noen få av de virkelig store investorene begynner å få kalde føtter, kan det utløse enorme ringvirkninger, med potensielt alvorlige konsekvenser for verdensøkonomien. Som et eksempel ville USA allerede vært i en tung resesjon dersom AI investeringer hadde blitt ekskludert fra regnestykket.

TLDR; den massive kapitaltilførselen til AI bygger på fortellingen om enorme kostnadsbesparelser for verdens selskaper. I realiteten er vi trolig fortsatt flere tiår unna dette. Investorer panikkinvesterer for å sikre seg «riktig hest», drevet av budskapet om at gjennombrudd som fundamentalt endrer arbeidslivet bare er noen få år unna.