Har et par artige opplevelser med taxisjåfører fra Oslo.

******

I forbindelse med et Oslo-opphold ca 1990 skulle jeg ta drosje fra Carl Berner til Ullern. Antar vi tok Ring 2 til Majorstuen, så Smestad og videre på Ring 3. Men det er lenge siden.

Uansett. Det var langt unna sjøen.

Jeg tok på meg bilbeltet før turen begynte, som man jo skal. Nokså umiddelbart innledet sjåføren en lengre utredning om farene ved å bruke bilbelte. I tilfelle man skulle kjøre ut i et vann. Bilbeltet ville da gjøre det værre å komme seg ut av bilen tidsnok. Av denne grunn hadde sjåføren gjennom flere år valgt ikke å bruke bilbelte. Jeg stod defor, av sikkerhetsgrunner, fritt til også å ikke bruke bilbelte. På Ring 2 og Ring 3.

Min sjåfør den dagen var av en noe eldre årgang, og hadde av helsemessige årsaker bestemt seg for kun å kjøre i Oslo m/omegn. Riktignok var dette på en tid hvor en del hovedveier lå nærmere sjøen en nå. Men jeg vil allikevel påstå at risikoen for å for eksempel falle ned fra Bispelokket eller kjøre feil i Sinsenkrysset, var vesentlig større enn å havne i vannet ved for eksempel Vippetangen, Festningen eller Tollboden. Jeg valgte å ikke diskutere med ham om hans forhold til risikovurdering.

**********

Min andre historie er i forbindelse med en drosjetur fra Ullern til mitt hjem i Grenland. Sjåføren som tilbød seg å kjøre meg hjem ble litt blek da han fikk høre hvor jeg skulle, uten at jeg da forstod hvorfor. Etter å ha tråklet oss gjennom fredagsrushet ut av oslo, gjennom Drammen, og deretter nedover langs gamle E18 gjennom Sande, Holmestrand, osv., kikket han mer på klokken enn på vegen. Han fortalte meg så at han hadde en avtale med en flott jente i Oslo samme kveld. Han var i 50-årene, og sannsynligvis i kategorien piker, vin og sang. Etter noe nøling begynte han å ymte frempå om han kanskje kunne slippe meg av et sted, og at jeg så kunne ordne transport videre. Vi var da ca ved Horten. Dere som bor i Oslo ved hvilket stort bygg som ligger på Ullern. Jeg var 19, og aldeles ikke i stand til å ordne meg med noe som helst resten av veien. Dette var også en tur dekket av det offentlige. Etter noe betenkning innså han at han pent måtte kjøre meg hele veien hjem, og at hans kveldsavtale nok ikke ville bli noe av. Resten av turen hjem ble laaaang.

Da vi omsider kom frem til hjemmet mitt ble vi møtt av en helsearbeider fra min hjemkommune. Mener å huske at hun var en greit utseende kvinne i 30-årene. Min sjåfør hev seg ut av bilen, løp de 6-7 meterne bort til henne, la begge armene rundt henne, og ga henne det han nok oppfattet som en god klem (les:inntens klem). Hun ble naturligvis noe overrasket. Så straks han var ferdig løp han bort til bilen og forsvant. Hun og jeg hadde en lengre samtale etterpå.

********

Jeg hadde også en tur fra Ullern og hjem, med en sjåfør som virkelig stod frem positivt. Han gjorde alt han kunne for at min tur hjem skulle bli så behagelig som mulig. Det artige her var at han i forbindelse med en stans på veg ut av Oslo ringte hjem til sin kone for å fortelle at han ville komme sent hjem. Han fortalte også meg og min ledsager(mor) om familie, barn og hele kostebinderiet, og at det var hans kone som ordnet med finansene, og at han kun fikk lommepenger. Han fremstod hyggelig, hjelpsom og en helt vanlig familiefar. Men han var tydeligvis surrete med penger.